Økofascisme, som blir resultatet når ekstremister på høyresiden engasjerer seg i klima- og miljøkampen, blander nye ideer om naturvern og bærekraft med tradisjonelle nazistiske syn på rase, kjønn og innvandring. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har registrert at økofascismen er i vekst i Norge. Ifølge en rapport fra PST, som ble omtalt i Aftenposten 20.august vil økofascisme vokse som en reaksjon på opplevd ressursmangel.

«Høyreekstreme grupper og nettverk inspireres av hverandre på tvers av landegrenser, noe som fremhever, i større grad enn tidligere, en vestlig fremfor nasjonal identitet,» skrev PSTs kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i en email til Aftenposten.

«Dypt bekymret»

Bellona-stifter Frederic Hauge har i likhet med PST uttrykt bekymring for denne utviklingen.

–Det er med dyp bekymring at jeg konstaterer at natur- og miljøkampen infiltreres av ekstreme og konspirasjonsteoretikere, sa han til VG i forbindelse med en demonstrasjon som organisasjonen Motvind Norge arrangerte utenfor Stortinget 4. september. I dette intervjuet ba Frederic Hauge de sentrale politikerne som skulle snakke under demonstrasjonen om å trekke seg fordi Motvind Norge har hatt koblinger til det høyreradikale partiet Alliansen. Tidlig i august inviterte Motvind Norge partitopper i Alliansen til å delta i en demonstrasjon i Buheia.

– Ved å delta i demonstrasjonen legitimerer politikerne en organisasjon som gir høyreekstreme krefter en plattform inn i miljøkampen. De må tenke på om de vil gjøre det, sa Hauge til VG.

Frederic Hauge.

På bakgrunn av Hauges oppfordring bestemte representantene fra Norges Naturvernforbund, SV, Ap, MDG og Venstre seg for å boikotte Motvind Norge sin demonstrasjon, mens for eksempel partileder Bjørnar Moxnes i Rødt uttalte til filter.no at «det var en åpenbar tabbe av Motvind Norge å invitere Alliansen til sitt arrangement i august, men at organisasjonen nå har tatt tilstrekkelig avstand.»

Heller ikke Senterpartiets Per Olaf Lundteigen mente at det var behov for å ta avstand fra Motvind Norge sitt arrangement.

– Senterpartiet er et radikalt miljøparti på demokratisk grunn, som står for forvalteransvaret. Vi må kunne møte i sånne demonstrasjoner når vi er enige i å sette et kritisk søkelys på vindkraft på land, uttalte han til VG dagen før demonstrasjonen.

Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug holdt appell på demonstrasjonen foran Stortinget, hvor også flere representanter fra partiet Alliansen møtte opp som tilskuere.

Frederic Hauge sier at vindkraftkampen er legitim, men at koblingen mellom miljøkamp og ekstremisme bekymrer.

– Selvsagt vet jeg at det er tusenvis av helt normale nordmenn som bare elsker naturen og som derfor er medlem i Motvind Norge. Men det er med dyp bekymring at jeg konstaterer at natur- og miljøkampen infiltreres av ekstreme og konspirasjonsteoretikere. Og vindkraftsaken er blitt en spesiell arena, som blir omfavnet av en politisk hestesko hvor ytre venstre og ytre høyre møtes. Det samsvarer godt med Motvind Norges anbefaling i sin velgerguide om å stemme Demokratene eller Rødt, sier Hauge.

«Ekteskap mellom miljøvern og ytre høyre»

Det er ikke bare i Norge at økofascismen i frammarsj. I forbindelse med at PST sin rapport ble omtalt i Aftenposten intervjuet avisa Maria Darwish, en doktorgradsstipendiat ved Örebro Universitet i Sverige. Hun definerer økofascisme som «ekteskapet mellom miljøvern og ytre høyre, med røtter i tysk nazisme». I sin doktoravhandling undersøker Darwish økofascismen i Norden.

– Det kommer av ideen om «blood and soil». Tanken er at hvert «folkeslag» er uløselig knyttet til «sin» jord. Nordiske økofascister er veldig opptatt av at det er kun dem, som den «nordiske rasen», som kan forvalte den nordiske naturen og det nordiske økosystemet, sier Darwish til Aftenposten.

Ifølge avisa ønsker økofascistene å sikre en bærekraftig natur, men presenterer enkle og menneskefiendtlige løsninger:

• Naturressursene skal bevares i det globale nord
• Grensene til Vesten skal stenges
• Overbefolkning skal reduseres, ved å kutte bistand og nødhjelp til land utenfor Vesten. Noen av de mest ekstreme tar til orde for å drepe ikke-hvite

Samtidig er de, i likhet med den etablerte miljøbevegelsen, for dyrevelferd og bærekraftige løsninger og mot bruk og kast-mentalitet. En profilert høyreekstrem politiker som har omfavnet miljøkampen er Marine Le Pen, lederen av et franske nasjonalistpartiet National Rally partiprogram i 2019, og presenterte miljøkampen som et argument for nasjonalisme.

Det at det etterhvert er bred politisk enighet om at klimaendringen er et viktig tema betyr med andre ord ikke at det er bred politisk enighet om hvordan klimakrisen skal løses.

«Vi må anstrenge oss»

Doktorgradsstipendiat Maria Darwish mener, ifølge Aftenposten, at vi nå må anstrenge oss for å ta økofascismen på høyeste alvor. Hun tror at økofascistiske ideer kommer til å få større oppslutning i takt med at miljøutfordringene blir synligere og synligere.

– Om det liberale demokratiet ikke greier å finne gode løsninger på problemene planeten står overfor, kan det hende at flere søker løsninger i det autoritære, sier hun til Aftenposten.

Akkurat dette punket er noe av hovedbekymringen for Bellona. I klimakampen er det ofte en helt legitim følelse av at det haster, at systemendring er nødvendig og at samfunnsledere og «establishment» ikke gjør nok. Når man kombinerer dette med en følelse av avmakt og at enkeltmennesker ikke blir lyttet til, blir det lett for fascistiske organisasjoner å utnytte disse strømningene. Hallstein Havåg, daglig leder i Bellona, er bekymret for at dette gir grobunn både for inkludering av – og rekruttering til – høyreekstreme organisasjoner som er mer eller mindre åpne om sine fascistiske ideologier.

– Bellona har tidligere i år pekt på koblingen mellom konspirasjonsmiljøer, anti-vitenskap og klimafornektelse. I fremveksten av øko-fascisme ser vi noen av de samme fellesnevnerne. ‘Anti-establishment’, illiberalt og nasjonalistisk tankegods kan virke interessant for mennesker som har gitt opp troen på demokratiet og ønsker sterkere handling i klimakampen, sier Havåg.