Bygge- og anleggssektoren er avgjørende for å nå klima- og bærekraftsmålene i Norge og Europa, men store deler av utslippene er knyttet til innebygd karbon i materialer som sement og stål. Disse indirekte utslippene oppstår tidlig i verdikjeden og utgjør en andel av det samlede klimafotavtrykket fra nye bygg og infrastrukturprosjekter, samtidig som de i stor grad faller utenfor dagens politiske prioriteringer.

Denne rapporten viser at norsk offentlig innkjøpsaktivitet er omfattende og at tilhørende utslipp kan tilsvare rundt en fjerdedel av Norges totale utslipp, med bygg- og anleggssektoren som den klart største bidragsyteren. Likevel er offentlige virkemidler i hovedsak rettet mot direkte utslipp, mens indirekte utslipp fra materialbruk ofte behandles som et europeisk ansvar gjennom EUs kvotesystem. Dette begrenser effekten av offentlige anskaffelser som klimapolitisk verktøy for rask omstilling i utslippsintensiv industri.

Gjennom en analyse av norsk klima- og anskaffelsespolitikk, styringssignaler fra regjeringen og praksis hos Statens vegvesen, Nye Veier og Bane NOR, avdekker rapporten manglende sammenheng mellom ambisjoner, styring og gjennomføring. Samtidig peker den på et betydelig, uutnyttet potensial for å bruke offentlige anskaffelser til å skape etterspørsel etter lavutslippsmaterialer og etablere ledemarkeder for grønn industri.