Tromøya, 11. August 1998

Anmeldelse av Noah as for overtredelse av forurensningsloven og arbeidsmiljøloven

Miljøstiftelsen Bellona anmelder med dette Noah as ved styrets formann for overtredelse av forurensningsloven § 78, jf. §7 og § 39 for utslipp av en større mengde nitrøse gasser fra bedriftens forbehandlingsanlegg på Langøya og for manglende varsling om utslippet.

Bellona krever at bedriften straffes med foretaksstraff i medhold av straffeloven § 48 a og at den eller de ansvarlige for utslippet ilegges personlig bøte- og fengselsstraff.

Faktiske forhold
Ved 21-tiden mandag 10. august oppsto en feilreaksjon i Noahs forbehandlingsanlegg på Langøya. Årsaken til feilreaksjonen var blanding av kjemikalier som ikke skulle vært blandet sammen. Dette medførte dannelse av nitrogenoksider (NOx) i en foreløpig ukjent mengde. Hvis det medfører riktighet at årsaken til hendelsen er blanding av salpetersyre og flussyre, er det overveiende sannsynlig at også flussyren har spaltet til fluorgass, den mest korrosive av syregassene. Fluorgass er fargeløs, men gir større korrosiv effekt enn nitrose. Noah as har ikke tillatelse til utslipp av verken nitrogenoksider og fluorgass. Disse gassene er sterkt korrosive og helseskadelige. Gassen som ble dannet slapp ut inne i forbehandlingsbygget. Det forelå dermed risiko for alvorlig skade på personell i tillegg til de åpenbare miljømessige konsekvensene som åpenbart har inntruffet. Bellona presiserer at gassformig syre i høye konsentrasjoner inne i dette bygget kunne ha skadet styringssystemene for den øvrige driften ved anlegget som kunne gitt utslippssituasjoner langt alvorlige enn hva denne hendelsen isolert sett har medført. Bedriften er i henhold til varslingsforskriften, også bekreftet i egne pålegg i bedriftens driftstillatelse etter forurensningsloven, forpliktet til umiddelbart å varsle politiet ved hendelser som har relevans for omgivelsene. Dette har etter det vi er kjent med ikke skjedd fyllestgjørende. Etter det Bellona er kjent med har varslingen faktisk gått andre vei ved at sivilbefolkning kontaktet både Noah og riktig myndighet.

Objektiv vurdering
Bellona konstaterer at det ovenfor beskrevne forholdet utgjør et brudd på forurensningsloven § 7 hvoretter ingen "må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning" uten at utslippet er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller at det foreligger tillatelse i medhold av lovens § 11. Som påpekt ovenfor har Noah as ikke tillatelse til utslipp av nitrogenoksider, slik at det er hevet over tvil at det foreligger et objektivt brudd på bedriftens plikt til å unngå forurensning.

Da utslippet må anses som et akuttutslipp, foreligger det videre et brudd på bedriftens plikt til å varsle om denne type utslipp, jf. forurensningsloven § 39 og forskrift om varsling av akuttutslipp som foreskriver at blant annet politiet og brannvesenet skal varsles om slike utslipp. I dette tilfellet skjedde det ingen slik varsling. Og da brannvesenet kl. 21.35 forsøkte å få informasjon om hva som hadde skjedd, ble de nektet dette og i stedet henvist til vakttelefonen til vakthavende som var på tur over til øya. Først ved 22.30-tiden, over 1 ½ time etter ulykken, ble brannvesenet varslet om hendelsesforløpet. Vi vil i denne sammenhengen også vise til det såkalte Seveso-direktivet (EUs direktiv om varsling av særlig alvorlige kjemikalieulykker), som er overtrådt i samme grad som varslingsforskriften.

Tatt i betraktning at det dreier seg om helseskadelige stoffer som har utsatt bedriftens personell for fare for alvorlig helseskade, er det videre grunn til å tro at det foreligger en objektiv overtredelse av arbeidsmiljøloven § 85, jf. §§ 7 og 8. Bellona anmoder derfor om at også bedriften og dens ansvarlige personell etterforskes for brudd på disse bestemmelsene.

Subjektiv og påtalemessig vurdering
Det følger av de aktuelle straffebestemmelsene i forurensningsloven og arbeidsmiljøloven at uaktsomme eller forsettelige overtredelser straffes med bøter eller fengsel. Ut fra det som er kjent om ulykken, er det åpenbart at denne skyldes mangelfulle rutiner ved bedriften. Det kan derfor ikke være særlig tvilsomt at bedriften i sterk grad kan bebreides for det som har skjedd, og at forholdet må karakteriseres som grovt uaktsomt slik at det også bør vurderes å bruke generalklausulen mot miljøkriminalitet i straffeloven § 152 b på forholdet. Videre må den manglende varslingen av brannvesenet karakteriseres som forsettelig. Lovgivningens krav til subjektiv skyld er dermed oppfylt.

Bellona anmoder på bakgrunn av det overstående om at bedriften ilegges foretaksstraff i medhold av straffeloven § 48a. Vi anmoder videre om at de personer som er ansvarlige for ulykken bøtelegges og fengsles. Siden det tekniske forløpet har klare likhetstrekk med forrige gassulykke på Langøya i 1993, bør straffen settes strengere enn ved dette tilfellet da bedriften ble ilagt et forelegg på kr. 1.000.000 og driftssjefen Nils Evju ble ilagt et personlig forelegg på kr. 50.000. Det er åpenbart at disse bøteleggelsene ikke har hatt den ønskede preventive effekt overfor denne notorisk miljøkriminelle bedriften. Ved straffeutmålingen bør det videre legges vekt på at misdeder nektet å informere brannvesenet om ulykken, og at en rekke lovbestemmelser er overtrådt.

Det kan for ordens skyld tilføyes at utslippet har medført en betydelig fare for forurensning, som innebærer at den særskilte påtaleregelen i forurensningsloven § 78, 3. ledd ikke kommer til anvendelse.

Med vennlig hilsen

Frederic Hauge,
Daglig leder

Jon Gauslaa,
Juridisk rådgiver