Nyheter

Gledesdag i byggebransjen

Publiseringsdato: 9. februar, 2012

Skrevet av: Ruth Lothe

– Det som legges frem på Citykonferansen i Oslo i dag er en gladsak. Eiendomsbransjen går her foran når det gjelder å ta ansvar for klima- og miljøutfordringene, foran myndighetene. Det står det respekt av, sier Guro Nereng, fagrådgiver innen energieffektivisering i Bellona.

Tenk på en leiekontrakt som innebærer at huset som leies ut er i bedre stand når leieforholdet opphører, og ikke bare like god stand som da leietager flyttet inn. Med ‘god stand’ menes her ikke gullforgylte kraner og italienske fliser, men for eksempel tettere bygg, god ventilasjon og gode styringssystemer for bruk av energi. Det forhindrer naturligvis ikke gullforgylte kraner og italienske flieser, men det får stå for byggeiers regning i så fall.

Vinn/vinn og vinn

Den norske eiendomsmassen står for rundt 40 prosent av det totale energiforbruket i Norge, og innsparingspotensialet er stort. Imidlertid har investeringskostnadene i mange tilfeller hindret eiere av eksisterende bygg å gjøre tiltak som effektiviserer energibruken.

Nå skal også leietagere bli med å dele denne regningen. Hva er så fordelen for leietager, kan man spørre seg?  Det opplagte er en betydelig lavere energiregning, men man får også økt komfort på kjøpet.  En ok deal, vil forhåpentligvis mange synes.

– Med utstrakt bruk vil dette føre til omfattende sparing av energi. Både eiere av bygninger, leietagere og klimaet vil tjene på dette. Energieffektivisering blir som kjent holdt fram som en stor del av løsningen for å få ned klimagassutslippene.

Norsk Eiendoms festrapport

Torsdag formiddag legges «Grønne Leieavtaler» frem på Citykonferansen, den årlige festen for norsk eiendomsbransje i regi av Norsk Eiendom. Da lanseres også ordlyden i selve kontrakten og formuleringene i en Grønn bruksavtale som regulerer  energi- og miljøriktig bruk og vedlikehold av et bygg .

Grønne leiekontraker er ment å motivere leietaker og utleier til løpende diskusjon om miljøforbedringer, samt å formalisere dette arbeidet.

– Leiekontraktene er en døråper til en mer miljøriktig eiendomsmasse, sier Nereng. –  Når avtalene tas i bruk vil de bidra til å løse kanskje den største barrieren for å heve miljøstandarden i bygg som allerede står der; utleier investerer og leietaker får fordelene.

Utfordringen er velkjent og veldokumentert, senest i Enovas potensial- og barrierestudie for næringsbygg.

Fleksible avtaler

Avtalene kan inngås underveis i et pågående leieforhold,  og benyttes i bygg med flere leietakere og leieavtaler som går ut på forskjellig tidspunkt.

Grønne leiekontrakter har også den fordelen at de kan gjøre det mulig med ambisiøse tiltak finansiert med nedbetalingstid utover leieperioden for den enkelte leietager.

–Dette er en viktig årsak til at avtalen utgjør et betydningsfullt og flunkende nytt bidrag i miljøarbeidet, fortsetter Nereng. – Vi håper at dette vil føre til at man tar ekstra store miljøskritt ved for eksempel fasaderehabilitering.

Nytt i Norge

Grønne leiekontrakter er utarbeidet på initiativ fra Norsk Eiendom sammen med Forum for Næringsmeglere, Huseiernes Landsforbund, Bellona, Grønn Byggallianse og advokatfirmaene BAHR og Føyen.

– Det finnes grønne leieavtaler for kontorbygg mange steder i verden. Australia er kanskje kommet lengst. For øvrig er navnet «grønne leieavtaler» nesten det eneste som er felle for de ulike avtalene. Innhold, form, teknikk og prosedyre varierer, sier administrerende direktør i Norsk Eiendom, Thor Olaf Askjer.

Offentlige leietagere først ut?

Guro Nereng forventer at myndighetene følger etter:

– Eiendomsbransjen tar her et krafttak for å forberede seg på framtidas klimarealiteter, og Bellona er glad for å kunne være med på dette banebrytende arbeidet. Nå som bransjen selv i samarbeid med oss i miljøbevegelsen nå brøyter veien, forventer vi at myndighetene følger opp. Hva med at offentlige eiere og leietakere blir de første som tar i bruk kontraktene?

– Dette er miljøpolitikk på sitt beste! Det skaper en vinn/vinn situasjon både for utleie og leietaker, samtidig som det betyr mye for klima og miljø, sier Nereng