Senterpartiets miljøtroverdighet står på spill

ingressimage_Martin-low.jpg

Senterpartiets ledelse har et alvorlig troverdighetsproblem når det gjelder miljø- og klimasaker i norsk politikk. I snart åtte år har Senterpartiet gjennom ledelse av Olje- og energidepartementet (OED) ført en petroleumspolitikk som bidrar sterkt til at Norge er enda lenger unna å nå våre klimamål enn det nasjonen var da partiet kom i regjering. Med Ola Borten Moe, Ane Kismul og Ivar Vigdenes i OEDs ledelse har vi fått rekordstore tildelinger av olje- og gasslisenser på norsk sokkel.

Det er et paradoks når man i de innledende delene av Senterpartiets forslag til prinsipp- og handlingsprogram for 2013– 17 leser en rekke gode formuleringer som viser de verdiene partiet åpenbart ønsker å stå for.

Under overskriften «Våre viktigste verdier» på første side står følgende:

– Senterpartiet tror på forvalteransvaret. Ressursene skal høstes på en måte som ikke forringer mulighetene til fremtidige generasjoner.

– Kortsiktige økonomiske hensyn skal vike for det langsiktige forvalterperspektivet.

Disse verdiene har stått sentralt i den norske bondestanden i generasjon etter generasjon. Prinsippet om at man skal sende gården videre til neste generasjon i litt bedre stand enn man selv overtok den har vært tradisjonen.

Bellona applauderer programkomiteens innledende analyse om den langsiktige forvaltningen. Her skriver partiets programkomite at «veksten skal ikke være større enn naturen og samfunnet kan tåle», og at «Norge er i en situasjon der vi skal balansere en stor oljesektor og høy kredittvekst opp mot primærnæringer og fastlandsindustri». Programkomiteen skriver videre at «hensynet til økosystemet må være overordnet økonomisk vekst», og at det er «nødvendig at noen ressurser forblir ubrukte».  

Utfordringen oppstår når man leser videre etter de tre første sidene, og kommer inn på de konkrete forslagene om hvilken politikk partiet skal stå for. Her virker det som om Senterpartiet glemmer sitt opphav og røtter og ikke minst hva partiet selv skrev på de første sidene om prinsipper og de lange linjene. Hvis gården skal leveres videre i bedre stand enn den ble overtatt i har vi en stor omlegging foran oss.

Petroleums- og klimapolitikk

I følge det Internasjonale Energibyrået (IEA) må to tredjedeler av verdens fossile reserver bli liggende i bakken. Bellona mener at vi da bør starte med de mest sårbare områdene. Dette vil kreve en stor omlegging.

Skal vi sikre en bærekraftig fremtidig industri i Norge må tempoet i petroleumsnæringen reduseres kraftig. Et miljøparti åpner ikke Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Bellona mener også at TFO-ordningen (tildeling av forhåndsdefinerte områder) bør avskaffes. Ordningen umuliggjør i dag en kontrollert utvikling av norsk olje- og gassnæring.  

Videre har tempoet i norsk olje- og gassnæring økt kraftig og ført til vanskelige konkurranseforhold for resten av industrien. Det høye aktivitetsnivået i petroleumsnæringen bidrar også til et enormt press i økonomien og gjør det vanskelig for fremtidsrettet industri basert på ren fornybar kraft å overleve. Dette er heller ikke i tråd med Senterpartiets målsetting om balanse mellom oljesektoren og landbasert industri.

Mer industri, nasjonale klimakutt og utenlandsforbindelser kan og må kombineres

Med elsertifikatmarkedet på plass, som er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder, har Norge en historisk mulighet til å bidra til både økt industrivirksomhet basert på fornybare energiressurser, kutte egne klimagassutslipp fra petroleumsvirksomheten og transportsektoren, og samtidig hjelpe Europa med sin pågående grønne energirevolusjon gjennom utveksling av kraft med kontinentet. Senterpartiet er her splittet i synet på om vi bare skal være «oss selv nok» eller om vi også skal titte ut over egne grenser og bidra i andres satsning på klimavennlige energiløsninger. Bellona mener opplagt at Senterpartiet bør se verdiene som ligger i at Norge bistår og er en aktiv støttespiller rundt den pågående fornybare omleggingen lenger sør i Europa.

Dersom vi skal bevare denne unike muligheten for økt sysselsetting i fastlandsindustrien og samtidig gjøre klimaet en tjeneste, mener Bellona det er viktig at vi ikke kaster bort den økte kraftproduksjonen vi vil få til kun å produsere mer «lys og varme» eller ved å fyre opp trekkfulle trønderhus slik enkelte i Senterpartiets ledelse ønsker. Energieffektivisering er derfor også svært viktig i omleggingen til et fornybart samfunn.

Bellona oppfordrer deltakere på Senterpartiets landsmøte til å tenke på den gården som bonden ønsker å overlevere i bedre forfatning enn han selv mottok den i.

Godt landsmøte!

En forkortet versjon av denne kronikken sto på trykk i Nationen fredag 5.april 2013.

Martin Hviid Nielsen

martin@bellona.no