Mongstad-høring på Stortinget i gang

2006 Gasskraftverk Mongstad Gasskraftverk på Mongstad

Hauge er krystallklar på at det var mangelfull politisk styring som skapte problemer for prosjektet.

– Teknologien for fangst og rensing av CO2 finnes allerede, så det var politisk udugelighet som førte til kræsjlandingen, sier Hauge.

Bellona følger høringen kontinuerlig med oppdateringer via sosiale medier og på våre nettsider.

– Naturlig å skrinlegge i 2013

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg var førstemann ut i høringen. Han holdt først en femminutters innledning, før stortingskomiteen fikk stille sine spørsmål.

Stoltenberg understreket at man høsten 2013, i forbindelse med arbeidet med 2014-statsbudsjettet, kom fram til at det var best å skrinlegge prosjektet med fullskala-rensing på Mongstad.

– Fra 2014 ville kostnadene blitt mer spesifikke for selve Mongstad-fullskalaanlegget, og derfor mindre nyttige med tanke på teknologiutvikling og overføringsverdi for prosjekter andre steder.

Han hevdet også at overslagene over kostnadene knyttet til et fullskalaanlegg ble langt høyere jo mer kunnskap som kom på bordet.

– Nå sier beregningene at prisen blir opp mot 25 milliarder kroner, sa Jens Stoltenberg.

Skeptisk til overslag

Bellona er meget kritisk til  bruken av dette tallet, og frykter at det har blitt brukt for å undergrave tilliten til prosjektet. Frederic Hauge vil ta tak i nettopp dette poenget når han skal holde innledning og svare på kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål.

– Jeg vil bruke tid på å få fram hvor lite kontroll myndighetene har hatt med dette overdrevne kostnadsoverslaget. Den høyst tvilsomme påstanden om at fullskalaanlegget burde koste 20-25 milliarder kroner har fått stått uimotsagt uten at noen har vurdert grunnlaget kritisk. Det har bare blitt gjentatt og gjentatt som en vedtatt sannhet, uten at noen har stilt spørsmålstegn ved Statoils interesser av å fremstille prosjektet som dyrere enn nødvendig, sier Frederic Hauge.

– Basert på en mengde rapporter som vi arbeidet med i EUs teknologiplattform, mener jeg at anlegget kunne bygges på 4-5 år til rundt 12 milliarder kroner.

Bellona-lederen mener kontroll- og konstitusjonskomiteen bør granske hvordan olje- og energidepartementet har forhold seg til informasjonen fra den såkalte “Masterplanen” for Mongstad, der anslaget på 20-25 milliarder stammer fra.

– Jeg vil på det sterkeste anbefale dere å gå gjennom og se om ministeren hadde et selvstendig ansvar for å ettergå masterplanens kostnadsoverslag. Dette er meget diskutable tall som ikke bør få stå uimotsagt og uten en kritisk gjennomgang.

– Store tapte verdier for Norge

I innledningen brukte Bellona-generalen tid på å argumentere for et mulig brudd på petroleumsloven fra olje- og energidepartementet eller oljedirektoratets side.

– Oljedirektoratets oppgave er å sikre en best mulig utnyttelse av våre felles ressurser. Dessverre har de i altfor liten grad fokusert på muligheten for å bruke CO2 fra Mongstad som trykkstøtte til meroljeutvinning på felt på sokkelen.  I dag brukes gass, som ofte kunne blitt solgt, som trykkstøtte. CO2 fra Mongstad kunne erstattet denne gassen, som da kunne blitt solgt. Det kunne representert store verdier for det norske samfunnet.

SV-representant i kontroll- og konstitusjonskomiteen Karin Andersen tok opp spørsmålet under høringen av nåværende og tidligere ledere i Petoro.

Styreleder i Petoro, tidligere Ap-statsråd Gunnar Berge, ville ikke støtte Bellonas synspunkt.

– Jeg er av den oppfatning at det ville bli veldig vanskelig å vinne fram med en påstand om at Oljedirektoratet ikke har ivaretatt sin rolle.

– Intet grunnlag for utsettelse

I mars 2011 vedtok regjeringen å utsette investeringsbeslutningen knyttet til fullskalaanlegget med to år til 2016.

Det skjedde med henvisning til såkalt ny informasjon om at den aminbaserte fangstteknologien kunne medføre økt kreftfare. Frederic Hauge mener det var en fullstendig feilaktig avgjørelse, og at det skjedde på et feilaktig grunnlag.

– Statens fagetater Klif og Folkehelsinstituttet var ikke konsultert. Klif kom dagen etter ut med et notat som sa at det ikke var høyere risiko enn tidligere. Derfor var det helt uforståelig å på dette grunnlag utsette investeringsbeslutnignen.

– En stor vitenskapelig komite nedsatt på initiativ fra teknologiplattformen i EU konkluderte noen måneder etterpå at dette var et håndterlig problem. Etter mitt syn var dette en fiktiv historie som ikke burde ha blitt videreformidlet til Stortinget.

– Jeg er rystet over det spillet som har skjedd når det gjelder aminer, sa Hauge, som også pekte på at Bellona allerede i 2009 skrev en rapport om aminer og mulige helsefarer.

Kunne gått rett på fullskalaanlegg

Under høringen ble det stilt spørsmål om det var nødvendig å bygge et testsenter før fullskalaanlegg på Mongstad. Bellona-Hauge mener bestemt at man kunne gått rett på fullskalautbygging.

– Det var ikke vårt primære mål å få et testsenter, vi mente og mener i dag at man kunne bygget et fullskalaanlegg så raskt som mulig.

Et annet viktig poeng for Hauge er organiseringen og ansvarsfordelingen knyttet til arbeidet på Monstad.

– Vi mente allerede i 2005 at Petoro, som deltar i alle store utbygginger på norsk sokkel og derfor har interesse av å bruke CO2 som en ressurs, burde fått ansvaret for prosjektet. At denne anbefalinger var fornuftig, blir bare tydeligere og tydeligere.

Mulig lovbrudd i varlingssak

Et siste moment i Hauges innledning var det han mener kan være et brudd på loven om varsling i Gassnova.

– En modig varsler fikk sparken etter at vedkommende hatt tatt tak i kritikkverdige forhold, stikk i strid med gjeldende norsk lov. Dette er et uttrykk for en ukultur i Gassnova, som kan ha bidratt til dårlig styring og frykt i organisasjonen.

Rykende uenig med Statoil

Bellona følger hele høringen i Stortinget mandag. Konsernsjef i Statoil, Helge Lund, stilte med en rekke bisittere da han ble grillet av kontroll- og konstitusjonskomitteen.

Frederic Hauge er sjokkert over presisjonsnivået i noen av påstandene Statoil kom med under høringen.

– For det første fremstilte Statoil aminraporten fra EU, som avskriver problematikken, på en feilaktig måte.

– For det andre: Påstanden om at kullkraftverket Boundary Dam i Canada skal ha et mindre fangstanlegg enn tidligere antatt, har ingen rot i virkeligheten. Faktum er at det kommer til å bli større enn man trodde for bare kort tid siden, sier Hauge.

– Ellers er det meget interessant at Statoil bekrefter at kostnadsoverslaget på 20-25 milliarder er svært løst fundert. Da kan vi bare konstatere at det er spesielt at Jens Stoltenberg sitter og refererer tallene som om de var basert på sikker informasjon.

Kontaktpersoner for pressen:
Andreas Kokkvoll Tveit
Kommunikasjonssjef i Bellona (konst.)
48103464

andreas@bellona.no

 

 

Andreas Kokkvoll Tveit

andreas@bellona.no