Nordens gylne CO2-mulighet

Karbonnegativt norden bakgrunn v2 Credit: Bellona

En rekke aktører mener det er mulig å trekke CO2 ut av atmosfæren. Det kom fram på et Bellona-seminar tirsdag 5. juni.

Nøkkelen for å oppnå såkalt negative utslipp ligger i bruk av “bio-CCS”. Det er tilfeller hvor karbonfangst og -lagring knyttes til anlegg der det brennes biomasse for å produsere energi, eller hvor biomassen brukes som del av den industrielle prosessen.

Rundt om i Norden benyttes nemlig mye slik biomasse, som planter og trær. Disse tar opp CO2, som altså kan fanges når denne biomassen brukes i varmekraftverk og industri. CO2-en kan deretter sendes til Norge for deponering under havbunnen.

Resultatet er vi tar mer CO2 ut fra atmosfæren enn vi slipper ut.

Sikter høyt: Svante Axelsson og Fossilfritt Sverige har laget veikart for klimakutt i en rekke bransjer. Sikter høyt: Svante Axelsson og Fossilfritt Sverige har laget veikart for klimakutt i en rekke bransjer. Photo: Pauline Kajl

Her kan du lese hele rapporten “From Mitigation to Negative Emissions: The Case for Bio-CCS in the Nordics» (pdf).

Svensk entusiasme

Svante Axelsson, nasjonal koordinator for Fossilfritt Sverige, fortalte at flere bransjer i sine veikart for klimakutt viser at CCS trengs. – Vi danser gjerne med Norge, slo han fast i sitt innlegg på Bellonas seminar.

Du kan se presentasjonen til Axelsson her (pdf).

Anders Lyngfelt, forsker ved Chalmers tekniska högskola, har brukt mye av sin karriere på å forske på hvordan nye forbrenningsteknologier kan legge til rette for CO2-fangst.

– Vi trenger negative utslipp, slo han fast, og viste til hvor kraftige utslippskutt som trengs for å unngå katastrofale klimaendringer. Han mener det er stort potensiale for såkalte karbonnegative løsninger i Norden.

Lyngfelts presentasjon (pdf).

Hanna Masala, som leder Fortum-konsernets avdeling for byer og urbane områder. Hanna Masala, som leder Fortum-konsernets avdeling for byer og urbane områder. Photo: Pauline Kajl

Lyngfelt fikk støtte fra Kåre Gustafsson fra Stockholm Exergi. Han beskrev hvordan Stockholms fjernvarmesystem kan bidra til å fjerne CO2 fra atmosfæren.

Gustafssons presentasjon (pdf).

Næringsliv som står klart

Fortum er et internasjonalt energiselskap, som også driver avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo.
– Betydningen av CCS kan bli stor for selskapet, sa Hanna Masala, som leder Fortum-konsernets avdeling for byer og urbane områder.

Masalas presentasjon (pdf).

Fortum Oslo Varme var representert ved CCS-direktør Jannicke Gerner Bjerkås, som presenterte et veikart for hvordan fangstteknologien kan rulles ut i avfallsbransjen. – Mange utslippspunkter i avfallsbransjen krever et regionalt samarbeid, sa Bjerkås.

Bjerkås’ presentasjon (pdf).

Enighet om betydning av karbonfangst

Stortingsrepresentantene Ketil Kjenseth (V), Tore Storehaug (Krf), Else-May Botten (Ap) og Kari-Elisabeth Kaski (SV) debatterte veien videre for CCS i Norge.

CCS-debatt: stortingsrepresentantene Ketil Kjenseth (V), Tore Storehaug (KrF), Else-May Botten (Ap), og Kari-Elisabeth Kaski (SV CCS-debatt: stortingsrepresentantene Ketil Kjenseth (V), Tore Storehaug (KrF), Else-May Botten (Ap), og Kari-Elisabeth Kaski (SV). Photo: Pauline Kajl

Betydningen av svenskenes engasjement ble trukket frem som svært viktig:
– Vi trenger svenskene til å pushe denne prosessen videre, sa Kari Elisabeth Kaski fra SV.
– Det er politikernes ansvar å gjøre i stand dansegulvet, sa Tore Storehaug fra KrF, med referanse til det Svante Axelsson hadde sagt tidligere.

Enigheten var stor om betydningen av CCS. Men det ble også uttrykt frustrasjon over at regjeringen ikke kommer med klarere signaler.

Les også: Karbonfangst: – Skru opp tempo

Spesielt Else-May Botten ville ha klare svar: – Vil regjeringen forplikte seg til CCS, og når skal dere slutte med surret og uforutsigbarheten? spurte hun.

Oppgaven med å svare for regjeringen falt på Ketil Kjenseth fra Venstre, som sa at de vil bruke tiden som trengs for å ta gode avgjørelser.

Nordisk bio-industri og norsk CO2-lager

– Sverige og Finland bruker mye biomasse i papirfabrikker og kraftvarmeverk. Kombinert med at Norge har erfaring med transport og lagring, og mye plass til lagring av CO2, kan Norden bli verdens første karbonnegative region, sa Olav Øye, CCS-rådgiver i Bellona, til Klassekampen 7. juni.

Bellona

info@bellona.no