Tirsdag starter Nordic Mining prøveboring ved Førdefjorden. Natur og Ungdom har allerede varslet demonstrasjoner. Nå står kampen om både Førdefjorden og Repparfjorden. Erfaringene fra Sydvaranger gruver viser at det er all grunn til å være på vakt.

Miljøkamp nytter. Natur og Ungdom og Bellona kjempet gjennom hele 80-tallet mot at gruvebedriften Titania fikk slippe ut gruveslam i havet – først i Jøssingfjorden og senere på Dyngadjupet. I 1990 ble Titania pålagt å lage et landdeponi. Titania-saken banet vei for langt strengere miljøpolitikk, først i Norge og så i Europa.

Gruvedrift vil alltid bidra til miljøødeleggelser der dette skjer, men vi skal ikke godta en utilstrekkelig miljøstandard i Norge bare fordi det er verre andre steder.

Regjeringen har lagt mineralstrategi i skuffen

I debatten om gruvedrift blir kampen for å bevare økosystemer, biologisk mangfold og naturkvaliteter i mange tilfeller satt opp mot verdenssamfunnets behov for mineraler og metaller, som også grønne næringer har behov for.

Norge kan ikke kreve full stans av alle gruveprosjekter og be resten av verden ta byrden med å fremstille goder som vi selv nyter godt av. Men, det er et stykke igjen til dagens norske gruveprosjekter møter Bellonas strenge krav til naturhensyn og bærekraft.

Bellonas arktisrapport setter tydelige krav til mineralutvinning i våre mest sårbare områder. Vi har lagt til grunn en rekke prinsipper for forvaltning, teknologi, drift og avvikling. I tillegg har vi Stortingets egen vedtatte mineralstrategi fra 2013, som siden har samlet støv i regjeringens skuffer.

Sydvaranger et skrekkeksempel

Sydvaranger gruver er et skrekkeksempel på hvordan enkelte deler av mineralnæringen driver uten hensyn til miljø og arbeidsplasser. Selskapet har drevet rovdrift på ressursene, utvunnet bare høyverdige mineralforekomster i strid med konsesjonen, tappet selskapet for midler og latt oppryddingen stå igjen til staten eller en eventuell neste eier. Lokalsamfunnet har blitt skadelidende, og sitter igjen med konsekvensene både for miljø og sysselsetting. Slike prosjekter setter hele mineralnæringen i vanry.

Det er også med bekymring vi har sett Miljødirektoratets håndtering av Syd-Varanger Gruve. Her er det flere forhold som bor gjennomgås. Direktoratet har vektlagt de samfunnsøkonomiske fordelene svært sterkt i forhold til miljøskader og langsiktig ressursforvaltning.

Bekymret for Repparfjorden

Nussir-prosjektet tilfredsstiller ikke alle Bellonas krav. Vår primære bekymring er knyttet til sjødeponi. Repparfjorden er en grunn fjord med raske strømforhold, og kunnskapsgrunnlaget om moderne sjødeponering er begrenset. Det har blitt stilt spørsmål ved strømningsberegninger i modelleringen av effektene i Repparfjorden, og i et slikt sårbart område er denne usikkerheten uakseptabel. Vi er uenige med Miljødirektoratet i at strømforholdene er tilstrekkelig utredet til å kunne fatte en beslutning. Føre var-prinsippet er ikke godt nok ivaretatt i beslutningen som her er tatt.

Et annet sentralt poeng er samenes særrettigheter og respekt for disse. Det er et åpenbart krav at Nussir ASA og samenes representanter må være enige om avbøtende tiltak før prosjektet kan settes i gang.

Stusser over kuvending om Førdefjorden

Spørsmålet om Førdefjorden har noen likhetstrekk. Bellona mener at landdeponi – og dermed mulighetene for stor grad av tilbakefylling og minimering av naturskade – ikke er utredet godt nok. Så lenge de to alternativene ikke er likeverdig utredet kan man ikke gå videre med prosjektet. Det strider mot god forvaltningspraksis. Hadde myndighetene lagt Stortingets mineralstrategi til grunn hadde vi kommet langt. Men regjeringen har ikke fulgt opp dette dokumentet og viktige målsetninger har havnet i skuffen. Det er også underlig at Miljødirektoratet gjorde kuvending i denne saken.

Det er ikke Bellonas oppgave å utrede gruvesaker og stemple det ene eller andre prosjektet som godkjent. Vår oppgave er å tvinge både norsk og internasjonal mineralnæring i en bedre retning.  Det er mange sider ved Nussir og Ulverygg-prosjektet som peker i riktig retning. Vi ser at Nussir ASA på flere punkter har gode planer for en drift som tar miljøhensyn, benytter beste tilgjengelige teknologi og inkluderer opprydding og tilbakeføring av natur. I så måte kunne prosjektet blitt ett av de mest fremtidsrettede gruveprosjektene i Norge. Men, skal Norge lede an i utviklingen av fremtidens mineralnæring, må forvaltningen tas seriøst og myndighetene må sørge for virkemidler og rammebetingelser som muliggjør en mineralnæring i verdensklasse.

Henvendelser til faglig leder Frederic Hauge kan rettes til pressekontakt Ellen Viseth, tlf 410 41 856.