Nyheter

Mexicogolfen 4 år etter katastrofen: Sykdom stjeler fremtiden fra en generasjon av arbeidere

Oil established as residue or wash-up from the BP spill fouling marshlands near Bay Baptiste, Louisiana.
Oil established as residue or wash-up from the BP spill fouling marshlands near Bay Baptiste, Louisiana.
Jonathan Henderson/Gulf Restoration Network

Publiseringsdato: 26. august, 2014

Skrevet av: Bellona

Bellona var raskt på plass i Mexicogolfen da BPs oljerigg Deepwater Horizon eksploderte og sank i april 2010. Nå, fire år senere, er vi der på nytt og dokumenterer senskadene de færreste vet om i en artikkelserie på våre engelske nettsider. Her er et oversatt utdrag fra den første artikkelen.

NEW ORLEANS/BAYOU LABATRE, Alabama – Lamont Moore (34) kan ikke gå opp en trappesats uten å måtte sette seg ned. Denne morgenen har han valgt å ikke spise frokost med oss andre på grunn av mageknip. Han kan ikke lese menyen uansett, sollyset er for sterkt for øynene hans. Han klør seg på cysten han har hatt på kjeven siden han var med i oljeopprydningen etter Deepwater Horizon-katastrofen. – Jeg beklager, men hva var det du spurte om?, spør han Bellona. Hukommelsestap er et av symptomene på det som nå gjerne kalles BP-syndromet.

Dr. Michael Robichaux er en av de få legene i Golf-området som behandler og dokumenterer symptomene på forgiftning fra råolje og Corexit. Corexit er dispergeringsmiddelet som oljegiganten BP dumpet 6,8 millioner liter av for å skjule effektene av de 4,9 millioner oljefatene som eksploderte i Macondo-brønnen i Mexicogolfen i april 2010.

– BP-syndromet er ikke noe du kan lese om i noen lærebok, for myndighetene nekter å innrømme at det finnes, forteller Robichaux.

Rundt 47000 arbeidere deltok i hasteoperasjonen som fulgte eksplosjonen av oljeriggen Deepwater Horizon, som skulle utgjøre verdens største oljeutslippsulykke noensinne. Flere titalls av disse – som kun er en liten del av totalen – har i intervju med Bellona vist tegn på BP-syndromet samt fortalt om venner som også har det.

– Jeg får telefoner hver eneste dag fra folk som forteller om det samme, sier Robichaux til Bellona; – Med symptomene de har er det sikkert at de aldri vil kunne jobbe igjen.

Legen mener problemet er langt mer omfattende enn det man vet. I gjennomsnitt er hans pasienter mellom 20 og 40 år og hadde jobber og familier før oljekatastrofen. Fremtiden de hadde er brutalt revet bort fra dem, titusener av godt betalte jobber er tapt. Nå er de husfaste krøplinger, oftest ekskludert fra det statlige hjelpeapparatet fordi BP og myndighetene ikke anerkjenner tilstanden deres som resultat av katastrofen. Mange av dem prøver å overleve på restene av engangssummen de fikk av BP for å tie, andre venter forgjeves på en avklaring i saken mot BP som samler støv i en rettssal i New Orleans. I mellomtiden forvitrer hjembyene deres.

Kreft som lønn for strevet

Det siste rekefiskeren Jack Hill forventet å få igjen for å ha deltatt i oljeopprydningsarbeidet i Mexicogolfen i 2010, var kreft. Hill (54) tilbragte fem og en halv måned til sjøs etter at Deepwater Horizon- katastrofen farget Mexicogolfen svart i april 2010. Han og mannskapet hans trakk en norskimportert skimmer, med kapasitet til å ta 150 000 fat, med to knops fart gjennom tjukk, illeluktende sviende os av rødlig kjemikalieslam. Dette besto av en blanding av råolje og oljedispergeringsmiddelet Corexit – som når tilsatt til olje er ytterligere 52 ganger mer giftig (kilde: Environmental Pollution).

Historiene om plager forårsaket av råolje og Corexit er veldokumentert av presse og lokale organisasjoner og bekreftet i intervjuer med Bellona gjennomført i juli og august i år.

Noen av plagene er akutte pustevansker, tilbakevendende utslett, kardiovaskulære komplikasjoner, mage- og tarmskader, migrene, kortvarig hukommelsestap, neurologiske vansker, synsforstyrrelser, hemminger og i siste instans; død.

Noen langtidseffekter har nettopp begynt å vises, som medfødte misdannelser hos barn født av mødre utsatt for forgiftning under katastrofen – noen kun ved at de vasket klær med oljeflekker. Nylig har det også vært fremlagt rapporter i lokalmedier som viser en økning i tilfeller av autisme hos barn in utero under opprydningen.

Alle disse konsekvensene kommer av dispergeringsmiddelet som en av BPs utsendte for fire år siden omtalte som «like sikkert som oppvaskmiddel».