Forsuring av havet er kjent som det andre CO2 problemet. Havforsuring ble første gang kjent utenfor vitenskapelige kretser i 2003 da Caldeira & Wickett publiserte en artikkel i tidsskriftet Nature med tittelen ”Anthropogenic carbon and ocean pH”. I denne artikkelen kom det fram at havets opptak av CO2 vil føre til pH-endringer i de neste årene, noe som vil gi en lavere pH i verdens hav enn det som er målt i geologiske formasjoner i de foregående 300 millioner år. I de kommende årene vil havets organismer derfor oppleve tilstander som deres forgjengere aldri har opplevd.

– Dagens pH-nivå i havet er allerede lavere enn istid-mellomistid variasjonen, sier Dr. Richard Bellerby, marinkjemiker og forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Arctic Frontiers

Bellerby holdt nylig to foredrag om forsuring av havet ved Arctic Frontiers konferansen i Tromsø 22-26 januar, en konferanse som samlet 500 politikere, forvaltere og forskere til debatt om utfordringene i Arktis de neste årene. Arktis betraktes som en indikator for global oppvarming og klimaendringer.

Arktis er også en indikator for forsuring av havet fordi kaldt vann har en større løselighet av CO2. Eksperimenter utført ved Bjerknessenteret har vist at Arktis vil erfare den største globale reduksjonen i pH. Den økte CO2-mengden har allerede ført til en 30% økning i H+ (dvs lavere pH). Havforsuring skaper store problemer for kalkholdige organismer, slik som kalkalger (se bildet), kalkholdige dyreplankton, kråkeboller, muslinger og koraller. Når pH synker må kalkholdige organismer bruke mer energi på å bygge sine kalkskall. Dersom pH blir tilstrekkelig lav går disse kalkskallene i oppløsning.

– Dersom vi fortsetter med samme utslipp av CO2 vil kalkalgene på havoverflata trolig få store problemer allerede i løpet av dette århundret, sier Bellerby.

– Disse algene reflekterer solinnstålingen på havoverflata og et tap av disse algene vil derfor representere en positiv tilbakekoblingsmekanisme med hensyn på global oppvarming.

Røstrevet

Bellerby uttrykker også en bekymring for hva som kan komme til å skje med korallene og nevner spesielt Røstrevet, verdens største dypvannskorallrev. Dette korallrevet har Norge vernet med en egen forskrift som beskytter revet mot fiskeredskaper og andre potensielle ødeleggende aktiviteter. Denne beskyttelsen hjelper derimot ikke mot havforsuring. Korallrev er kjent for å være svært viktige for fiskelarver og andre organismer som bruker revet til oppvekstområde, skjulested eller matfat. Et tap av denne habitattypen vil bidra til en reduksjon i overlevelse for flere fiskelarver, slik som torsk- og hyselarvene på Røstrevet.

– Røstrevet vil trolig ha problemer med å overleve etter 2100, sier Bellerby.

Andre kalkholdige organismer som trues av havforsuringen er vingesnegl, en av de viktigste dyreplanktonartene i Norskehavet og Barentshavet. Mange kommersielle fiskearter baserer sin ernæring på denne og lignende dyreplankton, så dersom disse dyrene får problemer med sin skalldannelse vil dette få store og dramatiske konsekvenser for næringskjeden.

– Dersom vi får en endring i kompleksiteten av planktonsamfunnet kan dette også skape en endring i fiskesamfunnet. Fiskeriene vil da være nødt til endre seg, påpeker Bellerby.

FNs klimapanel kommer for første gang til å vurdere konsekvensene av havforsuring i den kommende klimarapporten (IPCC 4th Assessment Report) som offentliggjøres fredag 2. februar. Konsekvensene av havforsuring vil fortsette å påvirke havet i 100 000 år etter at CO2 utslippene til atmosfæren har flatet ut. Det knytter seg derfor stor spenning til hva FNs klimapanel kommer til å si om dette problemet.

Kalk ingen løsning

På 80-tallet skapte forsuring av norske innsjøer store overskrifter fordi forsuringen førte til større dødelighet av både plankton, bunndyr og fisk. ”Medisinen” var da å kalke innsjøene. En kalking av verdens hav ville innebære å kalke med en mengde tilsvarende the white cliffs of Dover hvert år spredt ut over alle verdens hav, kommenterer Bellerby. Vi er derfor avhengige av å redusere våre CO2 utslipp til atmosfæren for å begrense havforsuringen.

På spørsmål om hva han mener om CO2-lagring i geologiske formasjoner under havbunnen svarer Bellerby at de økologiske konsekvensene av CO2 utslipp er så dramatiske at alle midler må tas i bruk for å redusere mengden CO2 i atmosfæren – og havet.

Dr. Bellerbys foredrag kan lastes ned fra Arctic Frontiers hjemmeside