Høythengende Arktis-konferanse: Penga eller livet?

ingressimage_ingressimage_ingressimage_arctic7-2.-2.-1..jpg Photo: Arktis

– Jeg har vært i områdene flere ganger de siste 20 årene og forandringene er hårreisende, fortalte Frederic Hauge.

Mens miljø- og klimaforkjempere roper varsku, snakker olje- og gassaktører om langsiktighet. Isen i Arktis, som gjerne blir kalt jordas termostat, smelter stadig fortere og står i fare for å forsvinne helt, snart. Dette kan føre til en global temperaturøkning langt utover det man opererer med som klimamål, både nasjonalt og internasjonalt. Likevel sitter store internasjonale selskaper og venter på å slå klørne i de sårbare områdene fordi det skjuler seg fossile “skatter” der.

Under dagens Arktis-konferanse var det et stort sprik mellom de som vil beskytte sine økonomiske interesser og de som kjemper for klodens fremtid. I utsatte områder som Arktis vil et eventuelt oljeutslipp få fatale globale konsekvenser.

– Til opprydningen etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexico-gulfen i 2010 var 4000 skip involverte. Hvordan skal man kunne gjøre dette i Arktis, som karakteriseres av lite gjestfritt klima og mørketid?, påpekte Frederic Hauge. Svaret han fikk fra næringslivet var at noe av den nødvendige teknologien er på plass, mens resten vil komme senere. Det er altså gjennomgående uenighet om hvor mye tid man faktisk har til rådighet.

– Naturen har evne til å tilpasse seg, men den trenger tid og vi har aldri sett en hurtigere og mer dramatisk utvikling enn det som skjer i Arktis akkurat nå, advarte Hauge.

En rekke trusler

Hauge listet opp det som utgjør de største truslene mot Arktis i dag, i tillegg til olje- og gasstematikken: Forurensning som skader arktiske dyrearter som isbjørn, sel og hval;

radioaktiv forurensning, særlig fra nordvest-Russland; sotpartikler fra forurensing som intensiverer smeltingen ytterligere og arktiske fiskebestander i endring. Sist, men ikke minst, er det faktum at klimaendringene skjer 3 ganger så fort i Arktis som i resten av verden, noe som fører til at irreversible prosesser settes i gang.

I tillegg til klimaaspektet er et viktig punkt hvorvidt eventuell olje- og gassproduksjon i Arktis vil være lønnsom, grunnet kostnaden knyttet til det sikkerhetsnivået som trengs her.

Tross disse utfordringene har sjøtransporten i området økt kraftig de siste årene, fra i overkant av 2 millioner tonn last i fjor til en forventet vekt på 3-5 millioner tonn i år og opp til hele 15 millioner tonn i 2017. Slik aktivitet i disse områdene er komplisert og vil preges av uforutsigbarhet – det kan gå dager med til bare å vente på russiske isbrytere. Det øker dessuten risikoen for ulykker som kan føre til svært skadelige utslipp i et allerede utsatt område.

FNs klimapanel presenterer sin nye klimarapport senere i år, som forventes å inneholde svært skremmende skussmål for Arktis. Dette sett i sammenheng med tidligere rapporter som har underestimert situasjonen, gjorde at Frederic Hauge i dag kritiserte dem for å være for konservative i sin håndtering av Arktis-problematikken. – De er for opptatte av konsensus, slo Hauge fast, og understreket igjen at dette er en hastesak, der globale klimaspørsmål må stå i sentrum, ikke lokale næringslivsinteresser:

– Vi kan ikke være redde for å tråkke noen på tærne i denne saken, det må på plass internasjonale regelverk som dekker mer enn det havretten gjør. Det er jo så mye mer enn hav som står på spill, sa Hauge og konkluderte likevel med optimisme:

– I motsetning til enkelte fatalister der ute, tror jeg fortsatt på karbonnegative løsninger som kan stoppe issmeltingen, løpet er ikke kjørt.

Maya Boutroue Vedeld

maya@bellona.no