Nyheter

Ti år siden Kursk-ulykken

Ulykkesbåten Kursk.
Photo: Sevmarsh

Publiseringsdato: 11. august, 2010

Skrevet av: Ruth Astrid Sæter

12. august 2000 sank atomubåten Kursk utenfor Kolahalvøya, og 118 mennesker mistet livet. – Ulykken var et skremmende eksempel på den russiske marinens manglende evne til å redde egne folk, og på myndighetenes manglende evne til å håndtere så alvorlige situasjoner, sier rådgiver Igor Kudrik i Bellona.

En hel verden fulgte dramaet da den 154 meter lange atomubåten Kursk sank som følge av en eksplosjon om bord, 12. august 2000. 23 av mannskapet var i live etter at ubåten sank, og det var håp om å få dem ut levende ettersom ubåten lå relativt grunt på 108 meters dyp. Men alle redningsforsøk mislyktes, og de omkomne ble først hentet ut da Kursk ble hevet høsten 2001. Det har i ettertid vært store diskusjoner rundt hvor lenge de overlevende faktisk var i live etter forliset – offisiell etterforskning sier åtte timer, andre påstår flere dager.

– La lokk på saken
– Ulykken skjedde lørdag 12. august, men først mandag 14. fikk offentligheten vite om ulykken. Kursk-forliset viste med all tydelighet hvor sterkt russiske myndigheter ønsket å kontrollere media, forteller Igor Kudrik.

Bellona var en viktig informasjonskilde for enhver som ønsket å vite mer om den tragiske ulykken.

– Fordi den offentlige informasjonen var lik null, opplevde Bellona pågang fra et stort antall medier. Vi hadde over 500 henvendelser fra journalister verden rundt, og nettsidene våre kollapset på grunn av den store pågangen i dagene etter ulykken, forteller Kudrik.

Nektet å ta imot hjelp

Kursk-ulykken ble også et bevis på en russisk marine i forfall.

– Det var mangel på absolutt alt. Det var ikke redningsbåter som kunne brukes til noe fornuftig, det var utrent personale og så videre. I tillegg var det ekstremt arrogante russiske admiraler som avviste utenlandsk hjelp i flere dager. Kun direkte ordre fra Kreml fikk dem til å akseptere hjelpen, forteller Kudrik.

bodytextimage_dd3aa13a2e4042402de74783a00e75ca.jpeg

Han mener at dagens situasjon ikke er særlig mye bedre:

– Russland i dag har mer penger å rutte med, men redningsutstyret er likevel ikke særlig oppgradert. Nordflåten har fortsatt de samme gamle redningsskipene i drift som de hadde i 2000. Og det er fremdeles eldre ubåter med gamle våpensystemer i drift. Vi frykter at tilsvarende ulykker kan skje igjen – og da står Russland like uforberedt som det var for 10 år siden.

Les mer her om Kursk-ulykken, Bellonas arbeid og dekning av arbeidet. Enda mer informasjon om Kursk-ulykken finner du på Bellonas engelske nettsider.