Mer forurensning, mindre info

frontpageingressimage_nikel1.jpg Photo: Foto: Thomas Nilsen/BarentsObserver.com

Bellonas rapport ”Environmental Challenges in the Arctic. Norilsk Nickel: The Soviet Legacy of Industrial Pollution” lanseres under Kirkenes-konferansen i dag.

– Norilsk Nikel er skyld i en stor belastning på miljø og helse i nordområdene, og det gjøres fint lite for å ordne opp i problemene, sier Kristin Jørgensen, som leder Bellonas Russland-avdeling.

– Selskapet går med et stort overskudd, men viljen til investering i miljøtiltak og renseteknologi er overhodet ikke til stede, sier Jørgensen.

Svovel og tungmetaller

Bellonas rapport viser at det fortsatt er store utslipp av svoveldioksid (SO2) fra Norilsk Nikel, rundt 100.000 tonn hvert år, noe som er mer enn fem ganger de samlede norske utslippene av SO2.

I tillegg står selskapet for store utslipp av støv med tungmetaller. Norske målinger viser at konsentrasjonen av tungmetaller i det norsk-russiske grenseområdet har økt de siste årene og kilden til dette er Norilsk Nikel.

Så lenge produksjonsmetodene ikke moderniseres vil den skadelige forurensningen fortsette, og effektene på miljøet og folks helse vil dermed bare bli verre.

Skylder på Norge

Det russiske konsernet Norilsk Nikel driver gruver og smelteverk og
er verdens største produsent av nikkel og palladium, og en betydelig produsent av kopper. En stor del av virksomheten er plassert på Kola-halvøya, nær grensen til Norge.

I møte med Bellona har representanter fra Norilsk Nikel hevdet at halvparten av forurensningen antagelig kommer fra andre kilder i nabolandene. I Finnmark, der de norske målingene er gjort, finnes det imidlertid ikke industri med slike utslipp.

Selskapet har også uttrykt liten tillit til målingene som utføres på norsk side av grensen.  I 2008 ble en norsk målestasjon på russisk side lagt ned under merkelige omstendigheter.

– Vi har flere kilder som forteller oss at Norilsk Nikel ikke stoler på de norske målingene nå, og noe sånt har de aldri sagt før, så dette er oppsiktsvekkende. Det er ren desinformasjon, sier Bellonas Jørgensen.

Skader helse og miljø

Utslippene fra Norilsk Nikel forurenser grunnvann, elver og innsjøer, i tillegg til at utslipp fraktes med luft.

I de russiske områdene nær Norilsk Nikels aktiviteter er andelen luftveissykdommer langt høyere enn ellers og forventet levetid er lavere. Det er også, ifølge russiske offisielle tall, funnet mer sykdom hos barn, flere spontanaborter og premature fødsler.

I Norge gis egne kostholdsråd for det norske grenseområdet på grunn av tungmetallene.

Norge tafatte

Bellona ønsker full tilgang til alle utslippstall fra Norilsk Nikel, og ønsker en større åpenhet fra russisk side. Bellona ber også om at den norske målestasjonen for utslipp av SO2 gjenåpnes i Russland, og krever at norske myndigheter blir tøffere i møte med russiske kolleger.

I et intervju med VG sier statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen, at russiske myndigheter nå skal ta tak i forurensningen fra Norilsk Nikel.

Bellonas Jørgensen håper det faktisk vil skje noe, men er ikke overbevist:

– Foreløpig får vi jo ikke noe konkret å forholde oss til, bare de samme vage løftene som russerne har kommet med hele tida. Norske myndigheter har vært for tafatte i denne saken. Foreløpig har vi bak oss 20 års miljøsamarbeid uten nevneverdige resultater.

– En hel generasjon har vokst opp mens man bare har forhandlet. Når skal man ta miljøet og helsen til folk i dette området på alvor?

Skjuler informasjon

Bellona-rådgiver Larisa Bronder har ledet arbeidet med den nye rapporten, og hun har funnet en russisk oversikt som viser at samlede utslipp fra Norilsk Nikel på Kola-halvøya økte med 5000 tonn fra 2008 til 2009.

bodytextimage_P1040693.JPG Photo: Foto: Anna Kireeva


–  Samtidig som vi finner slike tall sier Norilsk Nikel selv at forurensningen er blitt mye mindre, så det er motstridende informasjon her, sier Bronder og legger til:

– En rapport fra det russiske instituttet Atmosphera skal visstnok vise at utslippene er mye mindre, men da vi prøvde å få tak i denne rapporten fikk vi avslag med henvisning til at det var snakk om kommersielle hemmeligheter, sier hun.

Føres bak lyset

Mikhail Gorbatsjov åpnet opp for mer innsyn og demokratiske rettigheter, men etter at Putin kom til makten i Russland ved tusenårsskiftet ble utviklingen satt i revers.

Nå er miljølovgivningen svakere og dårligere enn den var på 90-tallet. Rettighetene krymper, tilsynsordninger fungerer ikke og korrupsjon er utbredt. Å drive miljøvern er vanskeligere, ettersom arbeidsforholdene for NGO-er, journalister og advokater er blitt forverret.

– Den russiske befolkningen i området vet mye mindre om forurensningen nå enn den gjorde på 90-tallet. Vanlige russere får bare skjønnmalte historier og føres bak lyset, sier Jørgensen.

I gratulasjonstelegrammene til Norilsk Nikel på 75-årsdagen i 2010 skrev Vladimir Putin at selskapet hadde ”en høy miljøstandard”, mens Medvedev roste selskapet for å gjøre en aktiv innsats for å forbedre teknologi og miljøsikkerhet.

Anne Karin Sæther