Nyheter

Løfter om utslippstall kan redde København-avtalen

John Ashe (t.v) og Harald Dovland (t.h) under avslutningen på forhandlingsmøtet i Barcelona, 2.-6.november 2009.
(Foto: Iisd.org)

Publiseringsdato: 9. november, 2009

Skrevet av: Tone Foss Aspevoll

Siste forhandlingsmøte før klimatoppmøtet i København fikk mindre framdrift enn håpet. En internasjonal klimaavtale avhenger nå av klare forpliktelser om utslippskutt fra flere land.

Framskrittet i Barcelona var mindre enn ønsket. Det konkluderte John Ashe, leder for ett av forhandlingssporene, under avslutningen av det en uke lange forhandlingsmøtet.

Forrige uke møttes forhandlere fra hele verden i Barcelona til siste forhandlingsmøte før FNs klimatoppmøte i København i desember. Der er målet å komme fram til en juridisk bindende avtale.

Ashe oppfordret særlig de rike landene til å komme med forpliktelser om reduksjoner av klimagassutslipp. Han uttrykte dessuten tillit til at København-møtet kan få et vellykket resultat.

Knapp tid

Flere i Barcelona understreket at tiden er ute for en juridisk bindende avtale i København. På noen områder er forhandlingsteksten håndterbar, og det er dermed mulig for politikerne å fatte vedtak på grunnlag av dem. Men når det gjelder hvordan klimatiltak skal finansieres, og hvem som skal kutte hvor mye av sine klimagassutslipp, gjenstår mye.

– Om det blir en juridisk bindende avtale i København, ser vi først når vi kommer til København. Det er politikerne som til slutt kan avgjøre dette, ikke forhandlerne, sier Svend Søyland, internasjonal rådgiver i Bellona, som fulgte FN-møtet i Barcelona.  

Hvis partene ikke enes om en avtale i København, mener Bellona det er viktig at en juridisk bindende avtale kommer på plass så snart som mulig etter København-toppmøtet. Verdens klimagassutslipp stiger, jordas temperatur stiger, og flere steder merkes farlige klimaendringer allerede.  

USA og Kina har vist motvilje mot at nasjonale tiltak skal underlegges internasjonale rammer. Disse landende har imidlertid sagt seg villig til å binde seg i nasjonal lovgiving til klimatiltak. Bellona ser helst at alle lands forpliktelser omfavnes av et internasjonalt håndhevbart regelverk, men ser også verdien av nasjonale forpliktelser, som på sikt kan virke tillittsskapende.

Bjurstrøm: Ønsker juridisk bindende avtale

– Norge vil fortsette å være tydelige på at vi ønsker en juridisk bindende avtale, sier forhandlingsleder for Norge, Hanne Bjurstrøm, til Bellona.no.

Bjurstrøm har tidligere vært tydelig på at dette nok ikke er realistisk at skjer i København.

– Det som da blir viktig for oss, er å få den politiske beslutningen så ambisiøs og tydelig som mulig, og at det blir en klar prosess for hvordan man kan transformere den politiske beslutningen til en juridisk bindende avtale, sier Bjurstrøm.

Enorm politisk investering

– Det har vært en enorm politisk investering i denne prosessen, sier Harald Dovland, nestleder i forhandlingene etter Kyoto-sporet, og Bjurstrøms forgjenger, til Bellona.no.

Dovland var Norges forhandlingsleder gjennom 12 år, fra 1995 til 2007, og mener at politikerne vil ikke bruke krefter på denne prosessen for å en fiasko.

Selv om det ikke skulle bli en avtale undertegnet i København, tror Dovland de neste, planlagte, klimatoppmøtene i Mexico og Sør-Afrika, kan bli viktige.

For presse: kontaktperson i denne saken:
Tone Foss Aspevoll, informasjonsansvarlig i Bellona: 91 72 02 67, tone@bellona.no