Er det bedre å «bruke opp» fossilbilen enn å kjøpe ny elbil?
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Nyheter
Publiseringsdato: 16. juli, 2015
Skrevet av: Ellen Viseth
Nyheter
NTB skrev denne uken at Norge vil sitte igjen med omlag 3 millioner kvoter fra forrige Kyoto-periode (2008-2012). Det er først nå det skal bestemmes hva som skjer med disse kvotene. Ifølge NTB ønsker den norske regjeringen å spare kvotene for bruk i neste periode.
– Hvis dette er måten Norge vil oppfylle et såkalt skjerpet klimamål på, er det ingen grunn til å bli imponert, sier Hallstein Havåg, fagsjef i Bellona.
Han mener at å overføre disse kvotene til neste Kyoto-periode er uttrykk for en defensiv holdning.
– Å slette disse svært billige kvotene burde være et minstemål. Norge bør ikke bygge seg opp en buffer, men vise reelle utslippskutt i årene før 2020, sier Havåg.
LES OGSÅ: – Å kjøpe seg fri med kvoter er ris til egen bak
Kvoter blir en sovepute
Han mener det er bra at regjeringen vurderer å skjerpe 2020-målet, men mener det er noe den bør klare uten å lene seg på kvoter.
– At Norge i det hele tatt trenger kvoter for å overholde Kyoto-forpliktelsen, er et trist bevis på en total kollektiv handlingslammelse fra norske politikere de siste tiårene. Med ansvarlige politikere ville Norge oppfylt avtalen uten kvoter, sier Havåg.
Bellona mener at norsk klimapolitikk altfor lenge har vært basert på handel med kvoter med i beste fall usikker klimaeffekt.
– Innfløkte kvotesystemer med usikre effekter har blitt en sovepute og noe politikerne kan peke på uten å løfte en finger på hjemmebane, mener Bellona-fagsjefen.
– Norske politikere har vært handlingslammet
Han mener at alle forhold har ligget til rette for norsk overoppfyllelse uten bruk av kvoter.
– Det gikk over ti år fra Kyoto-protokollen ble inngått og til utslippskuttene måtte leveres. Så norske politikere har hatt masse tid. Ikke nok med det: Siden utslippene gikk ned under finanskrisa, kunne Norge faktisk øke sine utslipp. At Norge likevel trenger kvoter for å ikke bryte Kyoto-avtalen, viser at norske politikere i flere tiår har vært rammet av en total, kollektiv handlingslammelse, mener Havåg.
Regjeringen sier nå at den kan gå med på å skjerpe klimamålet for 2020, men bare hvis andre land bidrar mer.
– Dermed gjør Norge seg avhengig av innsatsen fra andre land. Det vitner ikke om en regjering som bretter opp ermene og kjemper for klimaet. Verden trenger offensive politikere som kutter utslipp i eget land. Først da er man helt sikker på at man virkelig gjør en klimainnsats, sier Havåg.
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Gruvedrift på havbunnen er redningen fra kinesisk verdensmonopol, sa statsministeren på One Ocean Week. I beste fall har han blitt lurt av selskaper ...
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Enova deler for første gang ut penger til bruk av fanget CO2, noe Bellona mener er helt feil prioritering. Lagring av CO2 er det absolutt viktigst...