Nyheter

Stormaktenes klimarace

Publiseringsdato: 5. desember, 2011

Durban, mandag 5. desember 2012. En gang natt til lørdag settes sluttstrek for FNs klimaforhandlinger. I morges begynte oppløpet. Bellonas Paal Frisvold og Magnus Borgen har skrevet denne kommentaren på tampen av en lang dag.

Bellona brukte mandagen i Durban til å følge forhandlingsposisjonene til henholdsvis EU kl. 10, USA kl. 16, og Kina kl. 18.30.

Vi har alle fått med oss forutsetningene der over 190 land skal bli enige om et rammeverk. I praksis er det annerledes. Derfor har Bellona fulgt mandagens ulike innspill med stor interesse her inne fra vår sentrale posisjon inne på konferansesenteret i Durban.

Det er de største økonomiene og regionene som må enes, derfor er det sentralt å observere og dokumentere stormaktenes uttalelser og bevegelser.

EU for Kyotoavtale nr to

EUs klimakommissær Connie Hedegaard var på sin presskonferanse befriende klar, men kanskje i overkant ambisiøs, forholdene tatt i betraktning.

EU vil forlenge Kyoto-avtalen, og jobber iherdig for at partene skal bli enige om et konkret veikart til en ny avtale i 2015. EU har en målsetning om at veikartet skal føre til en omfattende bindende avtale som vil kunne tre i kraft i 2020.

– Vi trenger ikke mer tid til å tenke. Nå er det tid for å handle, uttalte Hedegaard til et stort publikum inne på det største pressekonferanserommet på forhandlingssenteret.

Dette var før EU og Kina møttes i et lukket, bilateralt møte senere på dagen.

USA og Kina på alles lepper

USAs sjefsforhandler Todd Stern refererte til fjorårets avtale i Cancun hvor alle land ble enige om å utføre de klimakuttene som de ser seg i stand til. Avtalen satte imidlertid ikke noen krav, utover hva hvert enkelt land selv finner for godt.

Et slik uforutsigbart rammeverk blir altfor enkelt og uforpliktende når verden står ovenfor den store utfordringen som klimaendringene innebærer.

Stern kunne ikke unngå å komme inn på sitt lands relasjon til Kina. Stern hevdet at Kinas utspill på lørdag, der kineserne bekreftet at de var med på juridisk bindende utslippsreduksjoner, minnet ham om en sveitserost. Stern lovet tilhørerne at han personlig skulle spørre om hvilke forbehold kineserne egentlig hadde til sitt utspill.

Kinas sjeforhorhandler, Xie Zhenhua, fortsatte på sin side Kinas store sjarmoffensiv her i Durban. Zenhua benyttet anledningen til å fortelle om Kinas tolvte femårsplan.

Om Kina i et tohundreårs historisk perspektiv ikke kan sies å ha stor skyld for dagens klimaproblem, så er kineserne utvilsomt de som må involveres når løsningene på klimautfordringene skal diskuteres.

Flere millioner kinesere føler allerede klimaendringene på kroppen, og det er verdt å merke seg at landet har begynt storstilte tilpasninger. Et nasjonalt kvotehandelssystem er allerede til utprøving i sju provinser og i flere byer.

Kulturforskjeller i offentlighetens lys

Bellonas medarbeidere i Durban observerte interessante kulturelle og politiske forskjeller på de ulike stormaktenes briefinger.

Der EUs Connie Hedegaard og USAs Todd Stern tok seg tid til å svare på en rekke spørsmål fra et nysgjerrig internasjonalt pressekorps, valgte Kina en strategi der de valgte å ikke svare på et eneste spørsmål.

Tirsdag treffes partene igjen to og to. Deretter går de igjen hvert til sitt.

Oppløpsheatet her i Durban blir særdeles spennende. Tiden fram mot fredag går fryktelig fort, men det vil være en overdrivelse å si at stormaktenes sjefsforhandlere har store tempovekslinger nå når de posisjonerer seg på oppløpsheatet.

Målstreken vil unektelig måtte bli krysset til slutt, men om det vil være noen vinnere, fanfarer og en medaljeseremoni gjenstår å se.