Naturkraft AS – Planer om gasskraftverk. Supplering av konsekvensutredning. Kommentar fra Bellona.

Converted document

NVE
Pb. 5091 Majorstua
0301 Oslo
Att.: Asle Selfors

30. september 1996

Naturkraft AS – Planer om gasskraftverk. Supplering av konsekvensutredning. Kommentar fra Bellona.

NVE har sendt Naturkrafts supplerende opplysninger til konsekvensutredning for de planlagte gasskraftverkene på høring (brev av 03.09.96). Vi kommenterer i dette brevet noen av de nye opplysningene, og viser forøvrig til uttalelsen vi ga til den opprinnelige konsekvens-utredningen. Naturkraft har kommentert IKU/Bellona-rapporten om offshore gasskraftverk. Denne saken har vi fremdeles til behandling og våre kommentarer til dette vil bli ettersendt.
De nye opplysningene som Naturkraft har framlagt endrer ikke Bellonas konklusjon fra den forrige høringsrunden. Vårt syn er derfor at det ikke bør gis konsesjon til å bygge gasskraftverk nå.

1. Bakgrunn

Per 1995 er norsk og svensk landbasert elproduksjon[1] nær fri for CO2-utslipp. Dansk og finsk kraftproduksjon gir derimot en del CO2-utslipp. Det samlede el-forbruket i Norden i 1995 var på i overkant av 350 TWh – ut i fra en total produksjonskapasitet på ca. 400 TWh. Totalt CO2-utslipp fra landbasert elproduksjon var ca. 57 mill. tonn. Omlag 14 % av kraften i Norden i 1995 ble fremstilt ved hjelp av kull og olje.
Naturkraft har som basiscenario[2] at el-forbruket frem mot år 2005 vil øke med 45 TWh, og dette vil medføre en økning på 27 millioner tonn CO2, altså en økning på 50% i forhold til nåværende utslipp fra den landbaserte nordiske elproduksjonen. Forbruksveksten og oppdekningen er anslått som følger i de forskjellige land.

Norge
Forbruksvekst: 11 TWh, oppdekning:
Ny vannkraft 4,0 TWh,
Konvertering fra el til oljefyring 2,8 TWh
Oljekondensatkraft 0,3 TWh (små anlegg)
Rest: 7,1 TWh, som må importeres

Sverige
Forbruksvekst: 18 TWh, oppdekning:
Konvertering fra el til oljefyring 1,8 TWh
Oljekondensatkraft 7,6 TWh (hvorav 2 TWh i nye verk)
Kraftvarme-el 4,0 TWh (hvorav 3 TWh i nye verk)
Kjernekraft 0,3 TWh (red. nedreg. i vårflommer)
Rest: 4,3 TWh, som må importeres

Danmark
Forbruksvekst: 2 TWh, oppdekning:
Oljekondensatkraft 0,3 TWh
Kraftvarme-el 4,5 TWh (hvorav 4 TWh i nye verk)
Kullkraft 3.1 TWh (i eksisterende verk)
Rest: 5,9 TWh, til eksport

Det antas at 5 TWh av kraftvarme-el produksjonen i Sverige og Danmark vil skje med biomasse.

Finland
Forbruksvekst: 14,0 TWh, oppdekning:
Kullkraft 11,4 TWh (hvorav 5 TWh i nye verk)
Rest: 2,6 TWh, som må importeres

Import fra Russland til Finland 3,0 TWh (2 TWh gasskr./1 TWh kullkr.)

I tillegg kommer en netto import til Norden fra Tyskland/Nederland på 1,9 TWh, hvorav 1,5 TWh kullkraft og 0,4 TWh gasskraft.
Scenariet sier ingenting om hvorfor man vil få en økning i el-forbruket, men viser kun til historiske data.
Naturkraft mener videre at man ved å introdusere 5,6 TWh gasskraft i Norge vil oppnå en netto besparelse på 2,1 mill. tonn i Norden, fordi gasskraft i hovedsak vil fortrenge kull.

2. Naturkrafts hovedtese

Naturkraft begrunner gevinsten med at alle nye kraftverk med lave marginale produksjons-kostander nesten automatisk vil skyve ut produksjon fra eldre kull- og oljekraftverk.
Naturkraft bygger således sin hovedtese på at el-markedet vil være irrasjonelt.
Isteden for å lage prognoser for økt forbruk og så bygge kraftverk for å dekke opp økningen, vil det mest rasjonelle være å bruke energien mer effektivt. Gode programmer for mer effektiv bruk av energi koster mindre enn bare å drive et kraftverk, og langt mindre enn å bygge et nytt.
Når etterspørselen etter elektrisitet øker, er altså ikke løsningen å finne en måte å skaffe mer elektrisitet på – det billigste er å effektivisere bruken av elektrisiteten.
Nå kan man ikke utelukke at deler av markedet en god stund fremover vil opptre irrasjonelt. Likevel er det grunn til å forvente at mer rasjonelle beslutninger vil tas i økende grad i tiden framover.

3. Energiscenarier

I det følgende vil vi trekke frem noen sentrale momenter ved vurderingen av Naturkrafts prognoser for de enkelte nordiske land – som av en eller annen grunn er utelatt fra utredningen. Vi vil også vise til noen alternative utredninger og rette på en del faktiske feil.
Naturkrafts analyser går bare fram til år 2005. Det er mer usikkert å si noe om utviklingen lenger fram i tid, men likevel er det interessant for å kunne vurdere prosjektet i sammenheng med de energipolitiske avgjørelser som vil tas i de nærmeste årene. Hvordan og når Sverige vil avvikle kjernekraften, hvilken klimapolitikk de nordiske landene vil føre etter de internasjonale klimaforhandlingene neste år etc. endrer forutsetningene for analyser av framtidig utvikling av energisystemene i de nordiske landene. I løpet av forholdsvis kort tid kan forutsetningene for bygging av gasskraftverk i Norge endres betydelig. Dette er et vektig argument for å utsette byggingen.

3.1. Danmark

Danmark står sammen med Finland for det alt vesentlige av CO2-utslippene fra el-produksjon i Norden. I følge Naturkraft vil Danmark ha en liten økning i elforbruket fram mot år 2000 (2 TWh), men på grunn av en sterk forbruksvekst og underdekning i Norge vil Danmark øke el-produksjonen for eksport – med tilhørende økning i CO2-utslippene.
For at dette skal skje forutsetter man altså at Norge får en økning i el-forbruket som man ikke klarer å dekke opp og at Danmark ikke iverksetter en mer offsensiv energipolitikk. Vi vil her trekke frem den danske regjerings energiplan for å illustrere at det er gode muligheter for at man kan få en mer offensiv energipolitikk – med en sterk satsing på fornybare energikilder. Energi 21[3] går over perioden fram til 2005 og 2005-2030: (Figurene illustrer planen) “Regeringen fastholder forpliktelsen til … at CO2-utledningen skal reduceres med 20% i år 2005 i forhold til 1988-niveauet.
Figur: Bruttoenergiforbruk oppdelt på brensler Figuren viser bruttoenergiforbruket oppdelt på brensler fra begynnelsen av 1970-tallet til 2030. (Enheten er PJ/år)

Beregningseksempler baseret på panelets (FNs klimapanel) centrale fremskrivninger af energiefterspørgselen viser, at ovenstående globale målsætning (stabilisering av CO2-konsentrasjonen på ca. 450 ppmv) vil kræve en halvering i udledningerne fra gruppen af industrilande i forhold til 1990 på et tidspunkt omkring år 2030, forudsat at reduktioner i udviklingslandene kan gennemføres med en forsinkelse på 20-30 år. …
Danmark vil som sagt i de internationale klimaforhandlinger gå ind for de reduktionsmål, som følger af Det Internationale Klimapanels konklusioner. Hvis dette besluttes, indebærer det, at Danmark sammen med andre højudviklede industrilande med høje CO2-udledninger skal tilstræbe en halvering af disse før år 2030 i forhold til 1990.
Konsekvensen i år 2005 er … at den vedvarende energi utbygges til ca. 100 PJ (ca. 12-14% af det forventede energiforbrug i år 2005.)
Figur: Bruttoenergiforbruk oppdelt på brensler Figuren viser anvendelse av brensel til elproduksjon og fjernvarme i perioden ca. 1970 – 2030.

På baggrund af de initiativer, der er iværksat, vurderes det, at indenlandske vedvarende energikilder vil bidrage med 12-14% af det samlede bruttoenergiforbrug i år 2005. Regeringen vil sigte mod at fortsætte udbygningen med vedvarende energi med i gennemsnit 1% om året. Det vil indebære, at den vedvarende energis andel af energiforsyningen forøges til ca. 35%, hvad der også er nødvendigt ved en eventuel beslutning om at halvere CO2-udledningen i år 2030 i forhold til 1988.
Planforløbet medfører, at det endelige energiforbrug i perioden 1994 til 2030 falder med ca. 14%, mens bruttoenergiforbruget falder med ca. 17% … og at anvendelsen af kul og olie stort set ophører ved udgangen af perioden”.

3.2. Sverige

I Sverige er utfordringen å avvikle kjernekraften samtidig som utslippene av drivhusgasser reduseres. Naturvårdsverket har levert kommentarer til Energikommissionens utredning. Noen av kommentarene til Naturvårdsverket er:
Energikommisjonen har ikke i tilstrekkelig grad latt klimaspørsmålet ligge til grunn for diskusjonen.
Gjennom kraftige tiltak er det på sikt mulig å klare klimamålet og samtidig avikle kjernekraften. Forutsetningen er at kjernekraften ikke avvikles så raskt at det kreves en storskala introduksjon av konsenskraft basert på fossile brensler.
Elvarmen bør på sikt mer enn halveres.
Tilgangen på biobrensel utgjør ingen restriksjon for økt anvendelse av biobrensel.
I et perspektiv fram til år 2020 mener Naturvårdsverket at det ikke er urimelig å kunne innføre tiltak for å oppnå følgende:
Effektivisering og konvertering av elvarme 30 TWh
Mer kraftvarme, i hovedsak biobrensel 25-35 TWh
Vindkraft 5 TWh
Vannkraft (effektivisering og mindre utbygging) 3 TWh
Sum 63-73 TWh
Denne summen tilsvarer dagens kjernekraft.[4]
Gjennomføring av den danske planen, Naturvårdsverket i Sverige sine anbefalinger og eventuelle tilsvarende klima/energiplaner for de andre nordiske landene vil endre forutsetningene for analyser av framtidig energiforbruk og -produksjon i Norden.

3.3. Norge

Institutt for energiteknikk har undersøkt effektene av eventuelle CO2-avgifter i Norge ved bruk av modellen MARKAL-MACRO. Dersom alle fossile energibærere i Norge ilegges samme avgift som den nåværende CO2-avgiften på bruk av gass offshore og bensin, viser denne modellkjøringen at norske CO2-utslipp stabiliseres på 1990-nivå. (Modellkjøringene er gjort for perioden 1990-2030.) I IFEs studie heter det også at gasskraft bare er lønnsomt dersom energieffektiviseringstiltak tas ut av modellen, og det ikke ilegges avgift.[5] Grønn skattekommisjon foreslår også å ilegge alle sektorer en CO2-avgift.[6]

Naturkrafts analyser forutsetter også at 2,8 TWh el skal konverteres til olje i Norge i perioden fram til år 2005. Det ville fullstendig ødelegge våre muligheter til å redusere utslipp av CO2. Norge må tvert imot redusere stasjonært oljeforbruk. Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen har signalisert at det er ønskelig å redusere oljeforbruket kraftig. Vi må forvente at regjeringen på et tidspunkt kommer til å innføre tiltak for substitusjon av olje til stasjonær bruk med fornybare ressurser.

3.4. Forholdet til alternative energikilder

Naturkraft har i to lavvekstscenarier lagt inn en økning i vindkraften på tilsammen 1 TWh (0,5 TWh i Sverige og 0,5 TWh i Danmark) i Norden fra 1995 til 2005. Hvilke forutsetninger som legges til grunn for dette er ikke opplyst. Naturkraft selv forteller at vindkraft per i dag utgjør 3% av kraftforsyningen i Danmark og at vindkraften vil kunne øke med 300-400 GWh i Danmark. Videre opplyses det at kostnadene ved vindkraft i Norge ligger i området 30-60 øre per kWh.
Ved utgangen av 1995 hadde Danmark 619 MW installert vindkraft (87 MW installert i 1995). Vindkraften produserte 1,17 TWh el – 3,7% av totalen. Normert til gjennomsnittlige vindforhold: 4,1%[7]. Danmark har som målsetning å bygge ut vindkraften til 1500 MW i år 2005[8]. Forutsatt like vindforhold vil vindkraften i Danmark da produsere omlag 3,4 TWh i 2005. Det er en økning på 2,2 TWh, og ikke 0,5 TWh som forutsatt i lavvekstscenariene.
Vindkraftinteressentene i Sverige ønsker målsetning om 5 TWh vindkraft i 2005, mens NUTEK har laget en to-trinnsstrategi for utbygging av 2 TWh.[9]
Med den nye generasjonen vindmøller som introduseres på markedet nå, vil vindkraft i Norge kunne bygges ut til 20-25 øre per kWh[10] – ikke 30-60 øre per kWh som Naturkraft forutsetter. Det er all grunn til å tro at vindkraft vil bygges ut også i Norge i perioden fram til 2005.
Når Naturkraft hevder at gasskraft uten CO2-avgift vil være billigere enn vindkraft er det klart at kraftverkene ikke bare vil konkurrere med kull, men også gjør det vanskeligere å få til en satsing på fornybare energikilder uten CO2-utslipp.

Med hilsen
Miljøstiftelsen Bellona

Rune Haaland
Faglig leder

Rune Haaland