Er det bedre å «bruke opp» fossilbilen enn å kjøpe ny elbil?
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Nyheter
Publiseringsdato: 11. juli, 2001
Skrevet av: Cato Buch
Nyheter
Torsdag 5. juli klokken 1830 ble vakthavende offiser på Sjøoperasjonssenteret ved Forsvarskommando Nord-Norge via radar oppmerksom på et fartøy som lå stille i nærheten av det farlige området. Det ble umiddelbart reagert på dette og KV Tromsø rykket ut. Den russiske oljetankeren Kaliningrad med 17500 tonn råolje om bord drev uten motorkraft mot undervannsskjærene Gjesbåane. Kystvaktfartøyet var framme etter en halvtime og opprettet kontakt med oljetankeren.
Kapteinen opplyste at han kun sjekket motoren, og begynte å gå for egen maskin før KV Tromsø kom helt inntil. Da lå tankeren kun 0,4 nautiske mil fra flere farlige undervannsskjær like nord for Fugløykalven i Troms. Nå viser det seg at Kaliningrad hadde unøyaktig posisjonering og oppga egne posisjoner som avvikte i vesentlig grad fra det som var hennes reelle posisjon.
Oljetankeren Kaliningrad ble eskortert av Kystvakten på ferden videre sørover. Fartøyet ble beordret til å seile minst ti nautiske mil av kysten. Kaliningrad er 155 meter lang, 24,5 meter bred, har et dyptgående på 9.8 meter, et deplasement på nærmere 22000 tonn og ble bygget i 2000. Fartøyet eies av rederiet Lucoil Artic Tankers i Murmansk.
Konsekvensene ville vært store dersom det hadde skjedd en grunnstøting, og med 17500 tonn råolje ville dette fått store miljøkonsekvenser, særlig ved pålandsvind.
En ulykke ville forurenset store deler av kystlinjen i Troms fylke, sier kommandørkaptein Arne-Morten Grønningsæter ved Forsvarskommando Nord-Norges hovedkvarter på Reitan utenfor Bodø.
Andre gang Kaliningrad har problemer Må ha meldeplikt
– Begge episodene viser at Kaliningrad har ustabilt maskineri. Dette er meget betenkelig med tanke på den frakten fartøyet går i, understreker Grønningsæter.
– Denne episoden viser igjen at også fartøyer med miljøfarlig last kan seile langs kysten uten å bli identifisert. Dette understreker sterkt behovet for at Norge innfører en meldeplikt for denne type transporter.
I februar i år var en annen russisk oljetanker på ville veier. På tross av at værmeldingen varslet storm valgte kapteinen ombord på den russiske oljetankeren Volgograd å gå nært inntil land da han passerte Finnmarkskysten i februar. Oljetankeren, som er på 15 000 tonn og 144 meter lang, var på vei fra oljefeltene i Petsjorahavet til St. Petersburg. Da Forsvaret oppdaget oljetankeren var den bare 4-5 nautiske mil fra land, nordøst av Sørøya.
Pressetalsmann, Jon Espen Lien, ved Forsvarskommando Nord-Norge sa da til NRK-Finnmark at det er urovekkende at norske myndigheter ikke blir varslet om slike transporter. Det var en ren tilfeldighet som gjorde at Forsvaret oppdaget oljetankeren fra Russland.
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Gruvedrift på havbunnen er redningen fra kinesisk verdensmonopol, sa statsministeren på One Ocean Week. I beste fall har han blitt lurt av selskaper ...
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Enova deler for første gang ut penger til bruk av fanget CO2, noe Bellona mener er helt feil prioritering. Lagring av CO2 er det absolutt viktigst...