– Vi vil gi et bilde av hvor mye vi kan – og bør – redusere norske utslipp med frem mot 2020, sier leder for Bellonas Energi-avdeling, Beate Kristiansen, som presenterte Bellonas klimaplan.

Se et videoopptak av foredraget «Bellonas sektorvise klimahandlingsplaner» her.

Dagens utslipp

I fjor var de norske utslippene av klimagasser på 53,7 millioner tonn. En fjerdedel av utslippene kommer fra petroleumsaktiviteten offshore. Nok en fjerdedel kommer fra industrien. Litt mer enn en fjerdedel kommer fra transport, og det resterende stammer i hovedsak fra avfall og landbruk og bygningsmassen.

Offshore

Bellona har gjennom sin ferske elektrifiseringsstudie vist hvordan de forurensende gasskraftverkene ute på plattformene kan erstattes med ren elektrisk kraft fra land på en langt billigere måte enn tidligere antatt.

Ifølge Bellonas overslag kan elektrifisering redusere norske CO2-utslipp med minst 4,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Store punktutslipp

Klimagasser fra gasskraftverk og andre store punktutslipp kan reduseres med 9,5 millioner tonn innen 2020. Det er CO₂-håndtering som gjør dette mulig.

– CO₂-håndtering er et krevende tiltak, men vi mener det er lønnsomt over lang tid. Dessuten må tiltaket sees i et langsiktig samfunnsøkonomisk perspektiv. Et kvotesystem klarer ikke å tvinge fram slike store kutt, så derfor må CO2-håndtering baseres på avtaler mellom industri og stat, sier Kristiansen.

Bellona legger til grunn at utslippene på 3,2 millioner tonn på Tjeldbergodden, 2,7 på Mongstad, 2,3 på Kårstø og 0,9 på Snøhvit/Melkøya skal renses og deponeres. I tillegg kommer kutt i Grenland-området, hos Norcem (0,9 mill.), Yara (0,7 mill.) og Noretyl (0,5 mill.). Med en rensegrad på 85 prosent bidrar til et kutt i norske utslipp på 9,5 millioner tonn.

Mer effektiv industri

Innen industrien for øvrig mener Bellona utslippene bør reduseres med 1,5 millioner tonn. Dette kan blant annet gjøres gjennom å erstatte SF₆ (lystgass) med andre dekkgasser i aluminum- og magnesiumindustrien, ved å erstatte kull og koks med trekull i ferrolegering-, jern- og stålindustrien og gjennom homogen spalting av N₂O i gjødselproduksjonen.

I tillegg kan man redusere fakling, sørge for dampøkonomisering og effektivisere crackerovner. Det er generelt en lang rekke prosesser innen industrien som kan effektiviseres, slik at kraftforbruket og klimagassutslippene reduseres.

Blant virkemidlene Bellona mener kan utløse disse kuttene i industrien er Enova-støtte til konkrete prosjekter og nye frivillige avtaler. Kvotesystemet vil også kunne utløse en del av tiltakene, og forurensingsloven vil være en viktig pisk for å få industrien til å redusere sine utslipp.

Transport

Bellona mener utslippene fra transportsektoren bør kuttes med åtte millioner innen 2020. Rundt tre av disse millionene kan hentes ut ved å gå over til biodrivstoff i en del av sektoren. Et av virkemidlene for å få til dette er et krav om hvor stor andel biodrivstoff norske bensinstasjoner skal selge. I tilegg vil lavutslipps- og nullutslippskjøretøy som hydrogenbiler og plug-in hybrider sørge for to millioner tonn mindre CO₂. Omlegging til naturgass i kystflåten og offshore kan bidra med en million, mens reduserte økninger i transportvolum og generell effektivisering av alle transportmidler bidrar med enda to millioner tonn.

Avgiftsfritak og standardkrav til utslipp per kilometer vil være viktige virkemidler for å fremme mer klimavennlig transport. Norge bør også satse betydelig sterkere på kollektivtrafikken, samtidig som statens egne innkjøp av kjøretøy og transporttjenester må være basert på de mest klimavennlige løsningene.

Landbruk og avfall

Ved å senke nitrogeninnholdet i fôr og forbedre foringen generelt i landbruket, ved å redusere nitrogengjødsling og satse på biogassproduksjon av husdyrgjødsel, kan det norske landbruket sørge for et kutt i utslippene på 0,6 millioner tonn.

Norge produserer årlig 12-14 millioner tonn husdyrgjødsel. Gjennom biogassproduksjon kan denne gjødselen bli til 213 millioner kubikkmeter gass – som gir et energiinnhold på rundt 1,2 TWh.

Bedre avfallshåndtering kan redusere klimagassutslippene med 0,6 millioner tonn. Det vil blant annet være snakk om behandling av alt nedbrytbart avfall, for eksempel produsere biogass av matavfall, og bruke denne biogassen til drivstoff på busser eller til elektrisitet- og varmeproduksjon. I tillegg kan man brenne det restavfallet som blir igjen etter kildesortering og samle opp av all metangass fra deponier.

Metangass er en klimagass som er 20 ganger sterkere enn CO₂.

Bygninger

Totalt bør man kunne redusere utslippene fra norske bygg med tre millioner tonn inn 2020. Et klart og enkelt tiltak er å gå over fra olje- og gasskjeller til biokjeller, annen egenprodusert fornybar energi (varmepumpe, vedovn osv.) eller industriell fjernvarme.

Vi har i tillegg et enormt sparepotensial når det kommer til strøm og oppvarming i norske bygg. Denne energisparingen er ikke en del av Norges CO2-regnskap. Det skyldes at det meste av den norske kraftproduksjonen kommer fra vann, som ikke gir utslipp. Men man bidrar med ny

Bellona mener vi i 2020 kan ha kommet opp på et nivå der vi spare rundt 21 TWh per år. Denne energimengden tilsvarer den elektrisiteten som kunne blitt produsert ved seks Kårstø-gasskraftverk. Med revidert teknisk byggforskrift og en energimerkeordning, er arbeidet allerede i gang.

Andre virkemidler er avgifter på elektrisitet og olje og støtte til biokjeler.

Ny fornybar energi

Et helt sentralt klimatiltak er omlegging av kraftproduksjonen fra fossile til fornybare energikilder. I dag kommer nesten all kraftproduksjon på det norske fastlandet fra fornybare kilder, i hovedsak vann. Utbygging av fornybar energi i Norge gir ikke utslag i den norske CO2-statistikken, men kan være med å hindre utbygging av mer forurensende energiformer.

Bellona mener ny fornybar energi kan bidra til at Norge produserer nye 20 Twh. Med fornybar energi menes blant annet vindkraft, bølgekraft, vannkraft, bioenergi, solenergi og så videre. Bellona mener Norge må satse kraftig på å utvikle og ta i bruk teknologi for mer fornybar energiproduksjon, og sørge for at denne teknologien kommersialiseres slik at den kan brukes over hele verden.

Krever handling

Bellonas nestleder Marius Holm holdt et foredrag med tittelen «Det enkle er ikke alltid det beste», der han kritiserte tankegangen mange sosialøkonomer i Norge representerer. De mener Norge bør gjennomføre de enkleste og billigste kuttene, det vil si at vi bare bør kjøpe kvoter.

– Kvotehandel er ikke nok. Vi må satse på langsiktige tiltak som monner. Vi må få erfaringer i bruk av teknologi for fornybar energi og CO₂-håndtering slik at denne teknologien blir mer effektiv og billigere enn i dag. Dermed kan teknologien brukes over hele verden, sier Holm.

– Det er viktig å komme i gang raskt. Vi kan ikke vente 20 år med å starte med de dyre tiltakene. Det hjelper ikke at det koster penger å slippe ut CO₂ hvis de alternative løsningene bare er på spedbarnsstadiet, sier han.

Holm viste blant annet til den konkrete og omfattende satsingen på solkraft i California, Japan og Tyskland. Ifølge ham ville ville ikke den norske suksessbedriften Rec, som driver med solkraft, eksistert uten denne innsatsen i enkelte region.

– Man løfter ikke landet ved å ha kostnadseffektivitet som hovedkriteriet for innsatsen for å kutte i klimagassene.

Se et videoopptak av Marius Holms foredrag, «Det enkle er ikke alltid det beste», her.