Statsbudsjettet 2004:

Det legges en 6% mva sats på persontransport, mens selskapene kan trekke fra 24% inngående mva. Fordelen vil være størst for de selskapene som får store deler av sine inntekter gjennom statlig støtte/offentlige innkjøp. Halvparten av fordelen vil tilfalle lokal transport, en fjerdedel til tog og resten til annen kollektivtransport. Samlet vil dette bety en årlig besparelse for transportselskapene på rundt en halv milliard kroner opplyses det i statsbudsjettet.

Eldrevet kollektivtransport er størst på nullutslipp-transport i Norge, og gir derfor et viktig bidrag til bedre miljø. Generelt er kollektivtransport en energi- og forurensingseffektiv måte å transportere mennesker, og Bellona setter derfor pris på dette grepet for å bedre rammevilkårene for kollektivtransporten. Dette vil resultere i lavere priser eller bedre tilbud, noe som kan øke kollektivandelen i byene. Dette er i alles interesse, ikke minst bilistenes.

Skogsholm får ting gjort

Mva-reformen er ikke eneste grepet som blir tatt. Skogsholm bevilger penger til å bedre fremkommeligheten for kollektivtransporten i byene. Endelig ser det nå ut til at noen skal klare å få satt ut i livet ideen om at kollektivtrafikken skal prioriteres i trafikkbildet.

Dette vil gjøre at kollektiv transport vil bli mer attraktivt som transportmiddel. I Aftenposten 9. september sier plandirektør i Oslo Sporveier tiltakene gir ca 100 millioner i reduserte kostnader, pr år. Det regnes som realistisk med en fartsøkning på 20%.

I forbindelse med bevilgningen krever Skogsholm målbare resultater om kollektivtrafikkens fremkommelighet. Dette gjør at det kan forventes resultater. Et av tiltakene som gjennomføres er at kollektivtransporten alltid vil få grønt lys. Et enkelt tiltak med stor betydning.

Bellonas vurdering av budsjettforslaget til kollektivtrafikken

Kollektivtransporten produserer en rekke samfunnsgoder; miljøeffektivt transportsystem, arealeffektivitet, redusert veibehov og mobilitet for ikke-bilister. Budsjettet kommenteres her bare ut fra miljøhensyn.

I budsjettet ligger det en rekke tiltak som skal fremme kollektivtransporten, blant annet:

– Den største nyheten er at persontransport inkluderes i merverdiavgiftssystemet, men med en så lav sats som 6% på utgående mva men med vanlige 24% på inngående mva. Dette anslås til å ha en verdi på 500 millioner i året.

Bellona mener denne reformer er mer verdt enn en tilsvarende bevilgning over statsbudsjettet fordi en mva-sats erfaringsmessig forandres sjeldnere enn en bevilgning og vil på denne måten gi mer forutsigbare rammevilkår.

– Kollektivsatsingen via budsjettet til Statens Vegvesen kanaliseres mot fremkommelighetstiltak i storbyene. Bedre fremkommelighet gir kortere reisetid og bedre punktlighet for passasjerene, og effektiviseringsgevinster for transportør. Plandirektør Tore Kaas i Oslo Sporveier anslår i Aftenposten 9. september at de kan spare 100 millioner i året dersom målene for fremkommelighet i Oslo nås.

Dette er et tiltak som vil generere besparelser i mange år når det er satt i gang, og som det lenge har vært et ønske om.

– Samordnet transportforvaltning i byområdene. I dag er transporten forvaltet av både stat (jernbane, ekspressbuss, vei), fylke (buss, vei) og kommune (vei). Dette gjør at dersom staten øker sine bevilgninger kan fylket falle for fristelsen til å redusere sin med videre. En samordning er på sin plass og kan føre til en mer effektiv forvaltning av ressursene og et mulig bedre tilbud.

– Intensivordning for å overføre biltrafikk til kollektiv. Dette betyr at bevilgningene er avhengig av om man oppnår ønskede resultater. Dette er en positiv innfallsvinkel. Bilens konkurransekraft er så stor at det må gjennomføres en kombinasjon av biltrafikkbegrensende tiltak samtidig som kollektivtransporten styrkes. I dag er det største biltrafikk kø. Dette er ingen tjent med og aller minst næringslivet.

– Nullutslippsteknologien tog får økt bevilgning til investering i skinnegangen.

Ekspressbussene

Ekspressbussene er en effektiv og fleksibel transportform som det er lett å skape konkurranse innen og tilpasse til markedets ønsker. Denne transportformen har imidlertid lenge holdt til i skyggen av hensynet til tog og lokale bussruter. I og med en mer liberal holdning til konsesjoner har disse bussrutene fått en større utbredelse.

Ut fra problemer med EFTAS overvåkningsorgan ESA i forhånd til en refusjonsordning for dieselavgift for ekspressbusser, foreslår regjeringen å legge ned hele ordningen. Dette utgjør isolert sett en ulempe for denne formen for kollektivtransport.