Et skritt i feil retning

ingressimage_shipbreaking-yard-in-chittagon-2.jpg Photo: Greenpeace/John Heeneman

International Maritime Organization (IMO) har på en diplomatkonferanse i Hong Kong denne uken vedtatt en konvensjon som regulerer skipshugging.

Ingen av endringene som Bellona og andre organisasjoner mener er helt nødvendige ble implementert i den ferdige teksten.

Skuffet over Norge

Norge har vært blant de ”pragmatiske” landene som ikke har stilt strengere krav til konvensjonen, og har dermed bidratt til at opphugging av skip også i framtiden vil foregå med store negative konsekvenser for miljø og helse.

–Vi er svært skuffet over norske myndigheter, og oppfordrer dem til å arbeide for at konvensjonen i framtiden styrkes. I tillegg må Norge bidra til at det arbeides for å sikre bedre opphugging av skip også utenfor IMO, sier Bellonas Konrad Pütz

Gift rett i sjøen

Bellona.no har ved flere anledninger skrevet om de ekstreme forholdene ved skipsopphuggingsanlegg i Sør-Asia. Det meste av opphuggingen foregår ved såkalt ”beaching”, det vil si opphugging av skipene rett på stranda.

Dette gjør at miljøgifter som finnes i eller på skipet, det vil si kjemikalier, oljer, PCB, maling og annet, ikke kan kontrolleres, og i stor grad renner rett ut på stranda eller i sjøen.

Uten beskyttelsesutstyr

Skipene hugges opp manuelt av arbeidere som ofte er helt uten beskyttelsesutstyr eller tilgang til løfteutstyr og lignende.

I tillegg til de mange arbeidsulykkene de utsettes for, pådrar arbeiderne seg ofte sykdommer av å være i kontakt med de mange giftstoffene.

Vil ha strengere regulering

Bellona deltar i paraplyorganisasjonen NGO Platform on Shipbreaking – en koalisjon av miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner som jobber for strengere regulering av skipshugging.

– Konvensjonen regulerer i stor grad prosedyrer og byråkrati, men stiller ikke spesifikke og kontrollerbare krav til hvordan opphuggingen skal foregå, sier Konrad Pütz.

Tre krav

Det er spesielt tre krav Bellona og de andre organisasjonene ville ha igjennom:

– For det første ville vi ha et eksplisitt forbud mot beaching. Det er helt utenkelig å bygge- eller hugge skip på strender i vår del av verden, og et forbud mot beaching ville bidratt til utfasing av denne praksisen også i fattige land. Det har vi ikke fått, og dermed er det i praksis gitt tillatelse til dette fra IMO. Det er svært alvorlig, sier han.

– For det andre forbyr ikke konvensjonen eksport av farlig avfall til fattige land. Ved ikke å ta stilling til dette bidrar IMO-konvensjonen til at eksisterende lovverk undergraves.

Baselkonvensjonen, ratifisert av over 190 land, har etter lange forhandlinger vedtatt et slik forbud, men skip har ved ulike manøvre kunnet utnytte smutthull i konvensjonen.

Manglende kontroll

– For det tredje stilles det ikke krav til ekstern kontroll av opphuggingsstedene. Det er opptil huggestaten og flaggstaten å tolke regelverket, forklarer Pütz.

Ettersom skip ofte selges og flagges om til ”spesialiserte” flaggstater som Mongolia eller Tuvalu rett før opphugging, vil det i stor grad være opp til dem sammen med typiske huggestater som Bangladesh å bestemme hvordan konvensjonen i praksis skal tolkes og implementeres.

– Mer ansvarlige flaggstater eller havnestater vil i svært liten grad kunne påvirke dette, og det mener vi er et stort problem, sier Pütz.

Les pressemeldingen fra NGO Platform on Shipbreaking her.

Ola Innset

ola@bellona.no