Dioksiner

Dioksiner (polyklorerte dibenzoparadioksiner (PCDD) og polyklorerte dibenzofuraner (PCDF)) er klorholdige organiske miljøgifter, som dannes som biprodukter i ulike industrielle prosesser og ved forbrenning. Dioksiner akkumuleres i fettvev, er tungt nedbrytbare og oppkonsentreres i næringskjeder – den marine næringskjeden er i så henseende særlig utsatt. Mennesker eksponeres for dioksiner via kostholdet, og de viktigste kildene er animalske produkter som fisk, melkeprodukter og kjøtt.

Innhold av dioksin i næringsmidler oppgis som pikogram WHO-TE/g (eller nanogram/kg). TE står for toksiske ekvivalenter og beregnes ut fra toksisk ekvivalentfaktorer (TEF) eller veiingsfaktorer som har vært etablert for en rekke dioksiner og dioksinlignende PCB-forbindelser.

Tabell 11 viser testresultater for 35 prøver av norsk oppdrettslaks fra 2002 og 2003 (NIFES, upublisert data). EU har satt en øvre grense for dioksin (PCDD og PCDF) i fisk på 4 pg WHO-TE/g.Testresultater for norsk laks viser 0,58 pg WHO-TE/g i gjennomsnitt, med et spenn fra 0,25 til 1,19 pg WHO-TE/g.

EU har også satt en grenseverdi for summen av dioksiner og dioksinliknende PCB. Denne ble opprettet i februar 2006 og ligger på 8 pg WHO-TE/g.

Innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB i enheten ng/WHO-TEQ/kg)
p = antall prøver. Alle måleverdier er basert på våtvekt
Kilde: NIFES

EU har satt en grense for tolerabelt ukentlig inntak av dioksin (PCDD og PCDF) og dioksinlignende PCB-forbindelser på 14 pg WHO-TE / kg kroppsvekt. Testresultater for norsk laks viser 1,56 WHO-TE/g i gjennomsnitt, med et spenn fra 1,05 til 2,16 pg WHO-TE/kg. Eksempelvis vil da en person som veier 70 kg, kunne innta 980 pg WHO-TE per uke uten å overstige EUs grenseverdi. 200 g laksefilet gir,med de høyeste verdiene fra undersøkelsen av norsk fisk, 432 pg WHO-TE per måltid. Vedkommende kan dermed spise to måltider i uken, før man passerer tolerabelt inntak (som beregnes ut fra hva en tolererer å spise hver uke hele livet).

PCB

PCB står for polyklorerte bifenyler og er en samlebetegnelse på en gruppe av 209 ulike stoffer. Bruk av PCB er i dag forbudt i den vestlige verden, men tilføres stadig miljøet gjennom blant annet utlekking fra avfallsdeponier. Fordi det finnes mange ulike PCB-er, har man kommet fram til en standard for måling der 7 ulike PCB-congener (PCB7) måles og brukes i beregningen av forurensning. For norsk oppdrettslaks har en kommet fram til en sum på 0,016 mg/kg. Her har EU ikke noen grenseverdi, men i Nederland er det fastsatt en grense på 0,6 mg/kg.

Selv om laksen befinner seg innenfor denne grenseverdien, kan særlig utsatte individer som små barn og foster, tenkes å være i faresonen. Jacobs et al. (2001) fant at høyt forbruk av oppdrettslaks hos barn under 5 år kunne føre til et høyere inntak av PCB enn tolerabelt daglig inntak og tolerabelt ukentlig inntak. Jacobs (2002) gjentok at det er grunnlag for bekymring for storforbrukere av oppdrettslaks, om ikke produsentene er forsiktige med sitt valg av råstoff. Hennes bekymring gjaldt særlig storforbrukere av laks som er gravide eller ammende.

p = antall prøver, enhet mg/kg, alle måleverdier er basert på våtvekt.
Kilde: NIFES