Borten Moe tar grundig feil – igjen

ingressimage_Oljesandanlegg-Canada.jpg Photo: Foto: Svend Søyland/Bellona

– Det er kritisk at Norge holder seg med en olje- og energiminister som forsvarer en så miljøfientlig oljeutvinning som tjæresand – og det bare en måned før klimatoppmøtet i Durban, sier en oppgitt Frederic Hauge.

Bellona kjenner Athabasca

Det flåsete utsagnet fra Borten Moe om at “Hauge kan ha godt av en tur” tyder på at han tror Bellona ikke har vært på befaring i området. Sannheten er at Bellona har hatt fire – 4- studieturer til Alberta i Canada de siste årene, for å ta tjæresandutvinnningen nærmere i øyesyn.

bodytextimage_SiljeStatoilRettsakCanada.jpg Photo: Foto: Gøril Tjetland

– Vi har hver gang blitt styrket i vår tro på at dette er en skitten og klimauvennlig industri, som Statoil og Norge fortest mulig må ut av, sier Frederic Hauge.

– Det er påfallende at Borten Moe ber alle som er skeptisk til tjæresand at de skal «ta seg en tur» til Canada. Jeg er faktisk i tvil om det hadde vært ledige seter på det flyet han skal sende over Atlanterhavet, for de plassene hadde trolig vært opptatt av Ola Borten Moes egne parti- og regjeringskollegaer, i tillegg til hele EU-Kommisjonen, fortsetter Hauge.

Borten Moe – en løs kanon på dekk?

I følge Dagens Næringsliv er: “Det viktigste argumentet for at Borten Moe vil godta oljesand, er at han mener de enorme ressursene trengs for å dekke verdens energibehov.”

– Statoils investeringer i ukonvensjonelle og skitne energikilder som tjæresand er et veddemål mot både norsk og internasjonal klimapolitikk. Skal vi nå målet om maks to grader global oppvarming må store deler av verdens kjente fossile reserver forbli i bakken. Investeringer i tjæresand vil bli verdiløse i fremtiden dersom verdenssamfunnet lykkes med å få en ambisiøs klimapolitikk, sier Gøril Tjetland, oljegeolog og fagrådgiver i Bellona.

Svend Søyland, seniorrådgiver på internasjonale klima- og energispørsmål følger opp med å peke på høyrisikospillet som Borten Moe driver med:

– Med sine utspill isolerer Borten Moe norske myndigheter i den internasjonale energi- og klimadebatten, og nærmest regner med at EU mislykkes i sitt klimaarbeid. Det er et svært høyt spill fra en norsk minister.

– Verden trenger ikke mer olje, verden trenger energi! Borten Moe har visst glemt at han er energiminister. Hvor ble det av Senterpartiets fagre ord om satsing på fornybar energi? Kan Liv Signe Navarsete leve med at OBM tar vekk grønnfargen fra Senterpartiets logo? spør Frederic Hauge, og videre:

– Det er på tide at Jens Stoltenberg også viser sitt rette ansikt i tjæresand-saken. Er Borten Moe en løs kanon på dekk eller har han ryggdekning internt i regjeringen?

Canada undergraver Kyoto

– Ola Borten Moe undergraver Norges troverdighet bare tre uker før klimatoppmøtet i Durban. Det vil bli spennende å se om satsingen på regnskog og energitilgang for verdens fattigste vil lide av at regjeringen nå surrer det til for seg selv, sier Svend Søyland, seniorrådgiver på internasjonale klima- og energispørsmål.

– Borten Moe støtter nå et Canada som løper fra sine klimaforpliktelser under Kyotoavtalen, etter canadierne har sagt nei til en ny avtale, sier Søyland.

Ren møkk fins ikke

Dagens Næringsliv siterer Borten Moe slik: «- Det er forskjell på oljesand og oljesand. Jeg var på Statoils anlegg. Det er en dampmaskin med ett rør ned i bakken og et annet rør opp. Det er ingen inngrep i terrenget. Det er veldig rent, veldig ordentlig, og ingen utslipp til ytre miljø.”

– Dette er bare tull, sier Gøril Tjetland. –Dampmaskin-metoden, eller Steam Assisted Gravity Drainage som det heter, utgjør et sjeldent unntak i en ellers beksvart virkelighet. Virkeligheten er åpne dagbrudd, som innebærer betydelige naturinngrep.

– Dessuten går dampmaskinen Borten Moe refererer til på gass. Den slipper ut store mengder CO2 når den forbrennes ved Leismer-anlegget til Statoil i Athabasca, fortsetter Tjetland.

Vannforurensning

Dampinjiseringen skaper riktignok ikke like stygge sår i landskapet som gruvedriftsmetoden, men det blir endel brønnhoder og rørledninger i skogen.

Å utvinne tjæresand ved bruk av damp innebærer i likhet med de åpne dagbruddene et enormt vannforbruk, – rundt to til fire liter med ferskvann per liter med olje, legger Tjetland til.

– Den største lokale utfordringen er faren for å forurense grunnvannet. Det ville være en katastrofe for urfolkene i området, kalt First Nations, sier Frederic Hauge.

Tjæresand gir store CO2-utslipp

– Borten Moe forsvarer et prosjekt som sørger for større CO2-utslipp enn alle biler på norske veier til sammen, understreker Frederic Hauge.

– Utslippene per fat salgbar olje vil være seks til ti ganger høyere enn fra oljen som utvinnes i Nordsjøen. Statoil har tidligere uttalt at det er lite sannsynlig å få  utslippene av CO2 ned til å bli mindre enn seks ganger så forurensende som utslippene i Nordsjøen, føyer Tjetland til.

De største produksjonsrelaterte utslippene ved tjæresandproduksjon kommer ved raffineringen av tungoljen, – raffinering av olje fra tjæresand medfører større CO2-utslipp enn raffinering av lettere oljer, forklarer Gøril Tjetland.

– Tungoljen, enten den er utvunnet i dagbrudd eller ved dampinjeksjon, må raffineres for å fremstille produkter som kan anvendes i for eksempel forbrenningsmotorer til biler og båter.

– Ved oppgradering av olje brytes hydrokarbonkjedene ned i en prosess som blandt annet medfører CO2-utslipp – dess lenger disse kjedene er (dess tyngre eller mer “viskøs” oljen er), dess mer energi må til for å bryte dem opp. Dermed er utslippene fra raffinering av tungolje i Canada mye høyere enn for lett olje.

– Dersom Statoil virkelig ønsker å gjøre noe med CO2-utslippene må de investere i raffineri med CO2-rensing i regionen, sier Tjetland.

Utslippsløgner

Produksjonen av slik olje medfører altså større CO2-utslipp enn produksjonen av annen olje. Men Borten Moe mener i følge Dagens Næringsliv at “det blir for upresist og lite transparent. Ingen vet helt hvor store CO2-utslipp som knytter seg til olje fra mange land i Midtøsten.” 

– Statoil er medlem i OGP, International  Association of Oil and Gas Producers, – de gir hvert år ut publikasjoner som viser utslipp i olje og gassnæringen globalt. Borten Moe insuinerer at noen land i Midtøsten ikke rapporterer, eller feilrapporterer utslippstall fra produksjon av olje og gass.  En har gode tall fra blandt annet Kuwait, Oman og Irak, mens tall fra Iran og Yemen kan være mer usikre. Men som en tommelfingerregel vil konvensjonell olje- og gassproduksjon på land være forbundet med mindre CO2-utslipp enn konvensjonell olje- og gassproduksjon til havs, og eldre felt vil ha høyere CO2-utslipp enn nye felt dersom de krever trykkstøtte, kan Tjetland informere om. Dette er noen av grunnene til at olje- og gassproduksjon i Midtøsten, i følge OGP, er forbundet med et lavere spesifikt CO2-utslipp per produsert fat, enn olje og gass fra Nordsjøen. Hun minner også om at:

– Canada ble tatt for å lyve om sine utslippstall tidligere i år. Rapporten utgitt av det kanadiske miljøverndepartementet (Environment Canada) utelot tall som viste en utslippsøkning på 20% i oljesandindustrien.

Se for eksempel en artikkel i Guardian om saken her.

Mot EUs fornuftige direktiv

Ifølge Borten Moe i Dagens Næringslivs artikkel har ikke regjeringen diskutert EUs drivstoffkvalitetsdirektiv ennå. Departementet har heller ikke utredet direktivet. Moe vil heller ikke oppgi presist hvordan han har dannet seg sin oppfatning, eller hvilke premiss-leverandører han lytter til, annet enn at han sier det er et “ordskifte rundt direktivet.” Moe gir tydelig uttrykk for sin mening i dette ordskifte; han sier det er fordommer mot oljesand som til en viss grad preger EU.

– Det er rimelig arrogant å påstå at EU ikke har basert seg på forskning og kunnskap i dette vedtaket, sier Frederic Hauge.

Under utarbeidelsen av EUs drivstoffkvalitetsdirektiv engasjerte Kommisjonen Adam Brandt fra Stanford-universitetet til å se på CO2-utslippene forbundet med tjæresandproduksjon.

Rapporten hans konkluderte med at de gjennomsnittelige “well-to-wheel” -utslippene (drivstoffets livssyklus) er 23% verre for tjæresand enn for konvensjonell olje.

Utslippsverdiene som ligger til grunn for Kommisjonens forslag kommer altså blandt annet fra Stanford-universitetet.

– Det ville være interessant å høre hva som kvalifiserer som “vitenskapelig grunnlag” for OBM, sier Bellonas daglige leder i Brussel, Eivind Hoff.

For mer informasjon:

Gøril Tjetland, goril@bellona.no, +47 48122159

Svend Søyland, svend@bellona.no, +47 47487930

Eivind Hoff, eivind@bellona.no, +32 (473) 480556

Ruth Lothe

ruth@bellona.no