Nyheter

Barsebäck stenges i 2005

<b>Barsebäck-kraftverket</b> (bildet) er det første atomkraftverket i Sverige som stenges. Regjeringen forhandler nå med kraftselskapene om hvordan de resterende reaktorene kan avvikles.

Publiseringsdato: 13. mai, 2004

Skrevet av: Erik Martiniussen

Det svenske atomkraftverket Barsebäck stenges seinest sommeren 2005. Atomkraftverket, som ligger tett inntil Danmarks hovedstad København, har vært en verkebyll i forholdet mellom dansker og svensker i snart 30 år.

– De fleste innser nå at en stenging av Barsebäck-2 vil komme innen sommeren 2005, sa Vänstrepartiets forhandlingsleder, Lennart Bejer til Sveriges Radio i går.

Sammen med representanter for den svenske regjeringen, og svenske Centerpartiet sitter Bejer i dag i møte for å vurdere hvordan man skal gå videre for å avvikle den svenske atomkraften.

Forhandler med industrien
Det er over 20 år siden svenskene, gjennom en folkeavstemning, gikk inn for en gradvis avvikling av landets atomkraft. Ifølge vedtaket skulle alle de svenske atomkraftverkene avvikles innen 2010.

Men avviklingen har tatt lengre tid en tiltenkt. Først etter en høyesterettsdom i 1999 ble den første svenske atomreaktoren, Barsebäck-1, stengt. Nå pågår forhandlinger mellom industrien og regjeringen om hvordan man skal gå fram videre for å stenge de resterende reaktorene.

Halvparten av all elproduksjonen i Sverige stammer fra landets 11 atomreaktorer. En avvikling av atomkraften må derfor erstattes av andre energikilder. De siste ukene har det pågått forhandlinger mellom den svenske regjeringen og kraftselskapene om hvordan avviklingen skal håndteres.

Løsningen det forhandles om innebærer at produsentene får et tak på hvor mye mer kraft de får ta ut av sine reaktorer. Deretter kan elektrisitetsprodusentene selv bestemme i hvilken takt de vil produsere energi, og hvilke reaktorer som skal stenges først.

Vil påvirke med skatter
Politikerne ønsker å påvirke prosessen ved hjelp av skattepolitikken. I Sverige er atomkraften alene om å betale såkalt effektskatt, en skatt selskapene gjerne vil bli kvitt. Et forslag som har vært til behandling går ut på å sette lavere effektskatt på elkvoter som tas ut i begynnelsen av perioden, og høyere effektskatt på kvoter som tas ut seint. Jo raskere energikvoten tas ut, jo raskere kan atomkraften avvikles.

Ifølge Sveriges Radio, har Barsebäck så langt vært den største nøtten i forhandlingene mellom politikerne og industrien. På grunn av dette verkets beliggenhet ved Øresund, like i nærheten av storbyene Malmø og København, vil regjeringen ha denne reaktoren stengt først. Får man ikke til en avtale med industrien vil Sosialdemokratene, Centerpartiet og Vänsterpartiet antakelig drive igjennom et stengningsvedtak i Riksdagen.

– En mulighet er å stenge Barsebäck med lov, men vi syns en avtale med industrien ville vært bedre, sier Vänstrepartiets Lennart Bejer. Han synes det vil være sørgelge om man ikke klarer å komme til enighet om en strategi mellom industri og politikk.

Industrien presser imidlertid på for å få drive sine reaktorer lengst mulig. Da reaktorene ble bygget hadde de en beregnet levetid på omtrent 25 år. Det var derfor naturlig å ta utgangspunkt i 2010 for endelig avvikling. I dag er det vanlig å snakke om levetid på nærmere førti år, mens industrien presser på for å få drive sine reaktoren enda lengre.

Den første reaktoren i Barsebäck ble startet i 1975. Barsebäck -2 ble startet i 1977. Begge reaktorene er av typen kokvannsreaktor, med en samlet effekt på 1200 MW. Barsebäck-1 ble stengt etter vedtak i den svenske riksdagen i 1999.