Bellona Europa:

Erfaringer med tidligere EØS-midler
EU-revisorene retter kritikk mot bruken av pengene som ble fordelt i EØS-avtalens første femårsperioden – fra 1994 til 1999 – hvor Norge gav omtrent 200 millioner kroner per år til de fattigste EU-landene som Spania, Portugal, Irland og Hellas. Et skrekkeksempel er prosjektet med Dochiariou–klosteret i Hellas der byggemateriell og søppel ble dumpet i sjøen, eller strødd rundt i naturen. Også i forbindelse med utvidelsen av havnen i Pireus ble det gjort stor skade på miljøet da man tok ut steiner fra øya Salamis. Hittil er det ikke gjort noen ting for å rette opp situasjonen.

Krav til forbedring
Den kritikkverdige pengebruken kommer fram i årsrapporten til EUs revisjonsdomstol (Court of Auditors) fra 2002 som ble offentliggjort den 8. oktober i fjor, og presentert til Europaparlamentet i desember. Mandag denne uken var Bellona i samtaler i Europaparlamentet for å bli orientert om saken, og det er tydelig at dette blir tatt svært alvorlig. Nå skal Kommisjonen og den europeiske Investeringsbanken (EIB) se nærmere på miljøskadene og vurdere hvilke skritt de skal ta for å påse at miljøet blir respektert i prosjekter finansiert av EFTA-landene. Spesielt er miljøskadene i forbindelse med havneutbyggingen lagt merket til, kommer det frem i rapporten.

Kommisjonen uttaler at de vil foreslå overfor EFTA-landene å skjerpe kontrollen og sertifisering av prosjekter før utestående penger blir utbetalt. I følge Kommisjonen er det i dag ikke tilstrekkelige regler på dette området. Blant annet har Revisjonsdomstolen funnet flere tilfeller hvor utbetalingsbeløpet fra EFTA-landene ikke stemmer overens med tall fra mottakerlandene. På dette området påpeker domstolen en klart mangel på regelverk for utbetaling av pengene.

Svært bekymringsfullt
— Dette er veldig bekymringsfulle opplysninger med tanke på at Norge skal fordele rundt ti milliarder kroner til Øst-Europa over de neste fem årene, sier Bellona-leder Frederic Hauge. Han sier videre at dersom det har vært mangel på kontroll med bruken av 200 millioner kroner i året er det skremmende å tenke på hva som kan oppstå når vi skal dele ut ti milliarder over de neste fem årene.

Bellona vil oppfordre norske myndigheter til å inngå samarbeid og dialog med miljøorganisasjonene i mottakerlandene for å påse at slike skandaler ikke oppstår igjen i framtiden. EØS-milliardene bør kunne benyttes til å fremme eksport av norsk miljøteknologi til de nye medlemslandene.

Bellona har gjentatte ganger forsøkt å få tak i Utenriksdepartementets strateginotat om hvordan pengene skal brukes, men har fått avslag hver gang.

— Vi får rett og slett ikke tak i informasjonen vi trenger for å komme med konstruktive innspill som kan sørge for å styrke miljøet, sier Hauge. Dette er paradoksalt når miljøet er prioritet nummer én i den nye EØS-avtalen.