Veterinærinstituttet har på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn foretatt en foreløpig vurdering av risiko for smittespredning ved ulike behandlings- og bruksmåter for slakteavfall, og konkluderer med at det er svært liten sjanse for at kugalskap og andre dyresykdommer kan spres gjennom bruk av slakteavfall i gjødsel og jordforbedring.

Lavrisikoavfall kan komposteres

Slakteavfallet kan deles inn i tre grupper, der spesifisert risikomateriale (SRM), som er det mest problematiske, i sin helhet skal tas ut og brennes. SRM er de deler av dyret der BSE er påvist, som hjerne, øyne, mandler og ryggmarg. Den andre hovedgruppen av slakteavfallet er høyrisikoavfall, og særlig kjøttbeinmel, som har blitt brukt som dyrefôr. Nå er det ikke lenger tillatt å bruke animalsk avfall i dyrefôr, og kjøttbenmelet blir nå lagret inntil man finner ut hvordan det bør behandles. Kjøttbeinmelet er sterilisert, og kan i følge Veterinærinstituttet brukes som gjødsel uten at dette medfører betydelig risiko for smittespredning. Resten av slakteavfallet, som er klassifisert som lavrisikoavfall, kan komposteres og brukes direkte til jordforbedring uten sterilisering.

Ikke beite, fôr og grønnsaker

Kompostering vil imidlertid ikke drepe smittestoffer. Derfor anbefaler man at kompostert slakteavfall ikke benyttes i beitearealer, grønnsaker og fôrvekster. Dette ekskluderer det meste, utenom kornproduksjon. Risikoen for smittespredning fra kompostert slakteavfall ansees som liten, men usikkerheten tilsier at en bør utvise forsiktighet. Norske myndigheter har valgt et svært høyt beskyttelsesnivå i forhold til kugalskap, og den foreslåtte bruksbegrensningen for dette avfallet står godt i forhold til andre tiltak som er iverksatt. Et spørsmål melder seg likevel: Hva med elg og rådyr som ofte beiter i kornåkre? Har man vurdert om ville dyr kan smittes av kugalskap?

Hvem vil gjødsle med slakteavfall?

Landbruksminister Bjarne Håkon Hansen har tidligere uttalt at kjøttbeinmelet bør brennes, og dette er nå iverksatt på Norcems sementfabrikk i Brevik. Brenning oppfattes intuitivt som den sikreste behandlingsformen, fordi man er usikre på hvordan kugalskap spres. Likevel er det verdt å vurdere om slakteavfall kan brukes til gjødsel eller jordforbedring, fordi det inneholder næringsstoffer som jordbruket trenger. Dersom det ikke innebærer risiko for smitte, ville dette være fornuftig ressursbruk. Men å først lage kjøttbeinmel, som egentlig er tenkt som dyrefôr, for deretter å lage gjødsel av kjøttbeinmelet, er direkte ressurssløsing. Dessuten spørs det hvor aktuell problemstillingen blir. Hvor mange bønder er villige til å gjødsle med noe som kan tenkes å spre BSE? Norske bønders varemerke er trygg mat, og i disse kugalskaptider er det all grunn til å hegne om denne strategien, og ikke ta unødvendige sjanser.

Bedre løsninger finnes

Norske bedrifter arbeider med ulike tekniske løsninger for behandling av våtorganisk avfall. For eksempel har Cambi AS allerede et anlegg på Lillehammer, som gjør om våtorganisk avfall til metangass og et sterilisert jordforbedringsprodukt. Avfallet blir sterilisert ved hjelp av termisk hydrolyse ved 138 grader, som tilfredsstiller EU-krav til hygiene. På sikt vil denne type løsninger innebære fornuftig ressursbruk og trygghet mot smittespredning. Foreløpig har fokuset vært rettet mot hva man skal gjøre med kjøttbeinmelet. Men hvis det kommer et permanent forbud mot animalske proteiner i dyrefôr, vil produksjonen av kjøttbeinmel kunne opphøre. I så fall bør myndighetene vurdere andre, hygienemessig trygge, løsninger enn forbrenning.