Hydrogen vil få en viktig rolle i fremtidens energisystem både som energibærer og som bidrag til bedre miljø ved at hydrogen ikke har noen miljøskadlige utslipp ved sluttbruk. Det er derfor stor satsing på hydrogen som energibærer fra ulike aktører, for eksempel gjennom EUs sjette rammeprogram. Regjeringen oppnevnte i juni 2003 et nasjonalt hydrogenutvalg som har som mandat å formulere nasjonale mål og nødvendige tiltak for å utvikle hydrogen som energibærer og se på virkemidler for innenlands verdiskapning og bedre miljø. Utvalget skal identifisere behov for offentlig medvirkning og rammebetingelser, samt foreslå ansvarsforhold, organisering, ressursbehov og faglig innhold knyttet til et nasjonalt hydrogenprogram. Dette skal omfatte både hydrogen til stasjonært bruk og til transportformål.

–> Satsingsområde: Transport
Hydrogen er en ren energibærer hvor miljøgevinsten kan komme som resultat av tre formål:
1) Energibruken av hydrogenet utnyttes hos sluttbruker uten miljøskadlige utslipp.
2) Effektiv utnyttelse av energien hos sluttbruker, for eksempel i en brenselscelle.
3) Forbedret håndtering av miljøbelastninger ved for eksempel rensing av avgasser som resultat av forflyttning av utslipp fra mobile til sentrale kilder.

Bellona ser for seg at man introduserer hydrogen for å oppnå ren energibruk hos sluttbruker for parallellt å arbeide med en så ren produksjonskjede som mulig.

Gevinstene ved å benytte hydrogen til stasjonære formål er per i dag begrenset. Man er avhengig av teknologiske fremskritt for at stasjonær bruk av hydrogen skal kunne konkurere med andre rene energibærere som elektisistet og varme med hensyn på både energieffektivitet og utslipp av avgasser. For Norge ligger den største miljøgevinsten i å benytte hydrogen som energibærer i transportsektoren ved å erstatte bensin og diesel. El. biler har vist seg å kun opererer innenfor nisjen bykjøring grunnet begrenset kjørelengde. Potensialet for brenselscelle biler er betyderlig større.

Bellona anbefaler hydrogenutvalget å fokusere på oppbygning av infrastruktur for hydrogenkjøretøy i byene. Dette har sammenheng med at:

• Rekkevidden på hydrogenkjøretøy med forbrenningsmotor er forholdsvis liten.
• Aktører med bilflåter, for eksempel Posten, vil være de som i første omgang ser nytten av å ta i bruk hydrogen. Disse opererer innenfor et begrenset byområde.
• Det er i byene problemet med lokal luftforurensing er størst.

Enkelhet og praktisk gjennomførbart
For at snøballen skal begynne å rulle er det viktig med enkelhet i statfasen. Til tross for at brenselscellekjøretøy har fordeler som lengre rekkevidde og høyere effektivitet vil hydrogenkjøretøy med forbrenningsmotor være billigere og enklere å produsere. Det er derfor viktig med satsing på begge fronter. Forbrenningsmotor for å komme igang med å skape muligheter og incentiver for bruk av hydrogen i samferdselssektoren, brenselcelle for å ta vare på det langsiktige perspektivet.

På kort sikt anbefaler Bellona at det satses på enkel hydrogenteknologi innen flåtekjøretøyer i de større byene. For å sikre en viss allmenn aksept bør minimum ett nasjonalt høyteknologisk demonstrasjonprosjekt med brenselcelleteknologi være inkludert. Fyllestasjonene trenger ikke være dyre eller ta i bruk den aller nyeste teknologien. Hovedpoenger er at de er brukervennlige og at de faktisk fungerer. På lengre sikt bør det satses på å utvide antallet fyllestasjoner for hydrogen i takt med den økende bruken av og rekkevidden til hydrogenkjøretøy. Det bør stimuleres til større investeringer i distribusjonsløsninger (skip, rør, etc.) for hydrogen og større sentraliserte produksjonsenheter for kostnadseffektiv om miljøvennlig produksjon.

Bellona mener at det ikke eksisterer nevneverdige teknologiske barrierer ved å anvende hydrogen i transportsektoren, så lenge kravene til kjørelenge ikke er for store. De ikke teknologiske barrierene er større. Det finnes liten praktisk kunnskap om hvordan hydrogenbiler kan bygges, vedlikeholdes og håndteres i en eventuell ulykkessituasjon. Bellona anbefaler at det i et hydrogenprogram legges vekt på en strategi for opplæring av tekniske fagfolk på hydrogen. Det er foreløpig liten fokus på standardisering og effektivisering av sikkerhetsvurderinger og registrering med hensyn på hydrogenbiler. Bellona ønsker fokus på dette i utvalgets arbeide for å lette registeringsprosessen både for eiere av hydrogenbiler og myndigheter.

Bellona har selv førstehåndserfaring med disse problemene fra sitt hydrogenbil prosjekt. Dette har vært et prosjekt med målesetning å øke kunnskapen og mulighetene til hydrogen i transportsektoren både hos myndigheter, private aktører og allmenheten, samt å være et eksempel på at man ikke trenger å vente på teknologisk avanserte kjøretøyer for å ta hydrogen i bruk. Etter å ha slitt i motbakke i de to årene prosjektet har vart, merker man nå en holdningsendring og økt forståelse hos de fleste involverte parter.

Målsetninger og gode rammevilkår nødvendig
Et foreslått mål i EUs arbeid med alternative drivstoff er at fem prosent av energiinnholdet til drivstoffet i transportsektoren innen 2020 skal komme fra hydrogen. På grunn av brenselcellenes høye virkningsgrad vil dette tilsvare nærmere 10 prosent av bilparken. Bellona anbefaler at hydrogenutvalget setter en tilsvarende målsetning. Man må være klar over at en slik målsetning er ambisiøs og krever gode rammevilkår, for eksempel i form av offentlig støtte og avgiftsfritak for anskaffelse av hydrogenkjøretøyer. Etter Bellonas oppfatning er hydrogen med avgiftsfritak konkurransedyktig med bensin og diesel med avgift. Det er med andre ord like billig for forbruker å ta i bruk hydrogenkjøretøyer etter at kjøretøyet først er anskaffet.

For å stimulere til bruk av hydrogenbiler anbefaler Bellona følgende virkemidler:

• Fritak for moms og engangsavgift for alle hydrogenkjøretøy, også de med forbrenningsmotor.
• Fri tilgang kollektivfelt for hydrogenbiler.
• Gratis bompenger for hydrogenbiler.
• Avgiftsfritak for hydrogen til drivstofformål.
• Offentlig støtteordning for kjøp av kjøretøy og skip på hydrogen.