Tidevannsverket fungerer ved hjelp av en nacelle, en turbin som transformerer havenergien til elektrisk strøm, og er plassert 50 meter under vann. Den har et vingespenn på 20 meter i diameter, og hele anretningen kommer 31 meter opp fra havbunnen. Turbinen har en innstallert effekt på 300 kW, og skal i utgangspunktet produsere 0,7 GWh per år. Dette er en strømmengde som kan dekke behovet for ca 15 til 20 husstander. Havmøllen skal nå gjennom en prøveperiode på to år og Hammerfest Strøm AS håper med dette å dokumentere at teknologien er anvendbar og konkurransedyktig.

Mer pålitelig enn vindkraft
Prosjektet bygger på kjent vindmølleteknologi, men omgivelsene er nye og utstyret må tilpasses vann og havstrømmer. For eksempel har vann 850 ganger større tetthet enn luft. Det betyr at stømningene i vann har større kraft enn luftstrømninger, slik at rotorene i vannmøllene må tåle langt større belastninger enn vindmøller. Videre er tidevannsstrømmer helt forutsigbare. Dette har gjort det enklere å dimensjonere anlegget, og man vet med sikkerhet hvilke krefter utstyret kommer til å bli utsatt for. Man vil også kunne anslå med nogenlunde sikkerhet hvor mye strøm man kan forvente at blir produsert og når den produseres. Hammerfest Strøm AS håper på at man i fremtiden skal kunne bestille pålitelig grønn strøm fra tidevannsverket.

Bakgrunn for prosjektet
Bakgrunnen for prosjektet går tilbake til høsten 1996 da moloen på Norges 4. største øy, Sørøy i Hasvik kommune blåste på havet. Sørøy er ei øy mes vanskelig energiforsyning og meget lav egenproduksjon av kraft. Hendelsen førte til at styret i Hammerfest El.verk besluttet å gå inn for et prosjekt som skulle temme tidevannskreftene og nyttiggjøre dem til elektrisk energi. Målet var derfor å få slike tidevannskraftverker monterte ved Sørøy. I ettertid viste det seg at øya var et ugunstig sted å montere et pilotprosjekt, og Kvalsundet, hvor infrastruktur og tilgjengeligheten fra hovedkontoret var mer gunstig, ble i steden valgt.

Stort potensial på verdensbasis
Hammerfest Strøm anslår at kraftpotensialet for utnyttelse av tidevann er på 458 TWh på verdensbasis. Spennvidden på dette tallet er stor. EU har anslått potensialet innenfor Europa til 48 TWh, mens man i Canada opererer med et verdenspotensial på hele 3000 TWh. I Norge regner man med muligheter for å produsere 650 GWh ved utnyttelse av tidevann.

I følge forskning.no øyner administrerende direktør i Hammerfest Strøm, Harald Johnsen, mulighetene for å etalblere en storindustri på mulighetene som ligger i tidevannet. I tillegg til potensielle markeder i England, finnes det flere steder i Sør-Øst Asia, særlig i øyområder, hvor man ikke har tilgang på nettkraft fra fastlandet. Her er også forskjellene på flo og fjære store, slik at det finnes gode muligheter for den som kommer seg først ut på markedet. Det er derfor viktig for Norge å henge med på det forskningskappløpet som nå finner sted, for å best kunne utnytte en slik energiressurs på en bærekraftig måte.