De skotske miljøforkjemperne Don Staniford og Allan Berry har laget listen over tolv selskaper som etter deres mening utgjør verstingene når det gjelder kjemikaliebruk. Listen er basert på skotske miljøvernmyndigheters (SEPA) statistikk over tillatelser til kjemikaliebruk, og kommer i kjølvannet av at SEPA nylig forserte søknadsbehandlingen for bruk av lakselusmiddelet Slice (Emamectin). På listen står en rekke ledende norske oppdrettsselskaper, som det statseide Cermaq, Stolt, Fjord Seafood, Pan fish, og nederlandske Marine Harvest, som er en stor aktør også i Norge.

– Overser råd fra egne eksperter

Staniford mener skotske myndigheter overser rådene fra sine egne eksperter når de tillater utstrakt bruk av lakseluskjemikalier. – Dette er i praksis statsstøttet forurensning, sier Staniford i pressemeldingen, og siterer EMEA, EUs organ for evaluering av legemidler, som sier at «den foreslåtte bruken av Azamethiphos i fiskeoppdrett vil medføre overlagt forgiftning av miljøet.» Stoffet, som selges i Norge med navnet Salmosan, mistenkes også for å være kreftfremkallende. I følge pressemeldingen mistenkes et annet godkjent lakselusmiddel, Cypermetrin, for å ha hormonforstyrrende effekter, i tillegg til at det dreper ørretens næringskilder. Resultatet av veksten i skotsk er fiskeoppdrett, er en sjudobling av kjemikaliebruken på fire år, slår Don Staniford fast.

– Åpenbart vrengebilde av situasjonen

Direktør Brian Simpson i «Scottish Quality Salmon» som er en sammenslutning hvor flere av «the dirty dozen» er medlemmer, avviser kritikken fra miljøforkjemperne. Han viser til at medisinbruken har gått ned, og at bedriftenes kjemikaliebruk er strengt regulert, både gjennom offentlig regler og pålegg, og uavhengige undersøkelser som gjøres for å tilfredstille laksekjøpere det europeiske markedet. – Kritikk som er konstruktiv, og fører til nye og bedre ideer er alltid velkommen, men presentasjon av feiltolkninger bidrar ikke til kvalifisert debatt, mener Simpson.

Brukes også i Norge

De fleste av de omtalte lakselusmidlene, er tillatt, og brukes også i norsk oppdrettsnæring. Unntaket er organofosfatet diklorvos, som ble forbudt på grunn av høy akutt toksisitet og helsefare for arbeidere ved bruk. Stoffet Azametifos, som ble mye brukt tidligere, er fortsatt tillatt, men er likevel på vei ut av markedet fordi det ikke er like effektivt i bruk som nyere bademidler, særlig cypermetrin.

Påvirker de fleste dyregrupper

Lakselusmiddelet Slice (emamektin), blandes inn i fôret, og blir brukt i økende grad i Norge. Det er nye tillatelser til emamektin-behandling som har fått kjemikaliedebatten til å blusse opp i Skottland. Stoffet brytes langsomt ned, og kan påvirke de fleste dyregrupper. I tillegg har det potensiale for bioakkumuering (SLK-publikasjon 2000:2). Bruken av kitinhemmerne diflubenzuron og teflubenzuron er derimot på tilbakegang i Norge, og det er trolig til det beste for miljøet. Stoffene kan være skadelige for skalldyr i området rundt oppdrettsanlegget, fordi det hindrer utvikling av nye skall. I følge Statens legemiddelkontroll er stoffenes effektivitet dårlig ut fra et miljøsynspunkt.

Bellona ser på kjemikalier i norsk oppdrett

Sommeren 2002 skal Bellona publisere en rapport om miljøeffekter av oppdrettsnæringen. Her vil miljøeffektene av både kjemikalier og andre forhold i oppdrettsnæringen bli grundig drøftet. Bruken av lakselusmidler har to miljøsider, som gjør diskusjonen kompleks. Tilførsel av giftige kjemikalier til økosystemet er aldri ønskelig. Samtidig er bekjemping av lakselus et viktig miljømål for næringa, fordi parasitten spres til utvandrende villaks.