Rosselkhoznadzor, den føderale russiske instans for veterinær og sanitær inspeksjon, suspenderte i starten av desember importen fra fire norske laksepakkerier. Begrunnelsen for dette var høye verdier av bly og kadmium i prøver av norsk oppdrettslaks. Russerene uttalte at de ville uttrykke mistillit til norske veterinærmyndigheter og innføre restriksjoner på import av norsk fisk om situasjonenen ikke ble kartlagt.

Norske myndigheter har på sin side satt store spørsmålstegn ved utspillene til de russiske veterinærmyndigheter. Mattilsynet i Norge var raskt ute med å avvise påstandene og stilte seg uforstående til påstandene fra russiske veterinærmyndigheter om høye verdier av tungmetaller i norsk laks. Mattilsynet har siden 1998 årlig analysert oppdrettslaksen gjennom sitt overvåkingsprogram, og samtlige verdier for bly og kadmium har ligget godt under grenseverdiene fastsatt av EU. Dette bekreftes også av et eget overvåkningsprogram som har vært foretatt av Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatsforskning (NIFES) siden 1995.

Photo: NIFES

Importforbud skyldes mangelfull overvåkning

Tirsdag ble leder for Rosselkhoznadzor, Sergey Dankvert, presentert arbeidet til Mattilsynet og det norske overvåkningsprogrammet for fremmedstoffer i fisk. Han ble tydeligvis ikke imponert og hevdet at det norske overvåkningsprogrammet ikke var tilstrekkelig. Han peker på at det i 2004 og 2005 kun ble analysert etter tungmetaller i henholdsvis 12 og 20 oppdrettslaks.

”The system of fish quality monitoring cannot sustain any critics, we realised it while holding negotiations with the Norwegian specialists”, uttalte Dankvert til Interfax etter møtet. “Therefore the limitation on trade has been implemented,” legger Dankvert til.

”Besides, we are re-checking the tests of the Norwegian salmon, and if the results in some region are confirmed again (heavy metals and other hazardous content), then the ban will concern all fish from Norway”

Dankvert sier importforbudet vil opprettholdes til Norge kan legge frem overbevisende informasjon om at systemet for overvåkning av kvaliteten til norsk fisk er effektiv.

Saken dreier seg altså ikke kun om de opprinnelige bly og kadmiumverdiene russiske offentlige myndigheter hevder å ha funnet. Hovedutfordringen ligger i følge Rosselkhoznadzor i det norske overvåkningssystemet, og om analyser av 20 fisk er tilstrekkelig for å hevde at man har full kontroll på tungmetallsituasjonen i produksjonen av 500.000 tonn oppdrettslaks. Norske myndigheter har et ansvar for å presentere helheten i overvåkningen av norsk oppdrettsfisk, ikke minst kontroll av fôret som innehar den største risiko for kontaminering av ferdig oppdrettsfisk.

Importforbudet gjelder fra 1. januar. Den russiske grensen er stengt fra 1. – 10. januar. Dette er et naturlig avbrekk på grunn av offentlige fridager i forbindelse med jul- og nyttårsfeiring i Russland. Norske myndigheter har derfor tiden frem til 10. januar med å dokumentere at den norske overvåkningen av fremmedstoffer i fisk fungerer tilfredsstillende.

Russiske grenseverdier

I følge Rosselkhoznadzor var innholdet av bly i en prøve 18 ganger over den tillatte grensen på bly og 3,7 over den tillatte grensen for kadmium. I en annen prøve skal innholdet av bly og kadmium henholdsvis ha vært 10 og 2,5 ganger over det tillatte. De russiske grenseverdiene er i tillegg mer romslige enn de vi opererer med i Norge og EU.

Russland: bly = 1.0 mg/kg kadmium = 0.2 mg/kg

EU og Norge: bly = 0.2 mg/kg kadmium = 0.05 mg/kg

Om russiske myndigheter har rett i sine påstander er nivåene svært bekymringsfulle. Den norske overvåkningen har imidlertid ikke avslørt nivåer av bly og kadmium på linje med det Rosselkhoznadzor hevder. Selv om de nevnte nivåene synes urimelig høye må norske myndigheter uansett sørge for at det blir gjennomført en fullstending sporbarhetsanalyse av de aktuelle partiene med oppdrettslaks. Kun en slik omfattende og grundig analyse vil kunne gi begge parter tilstrekkelig svar og dokumentasjon.

I tillegg til det statlige overvåkningsprogrammet i Norge har næringen selv tatt ekstra prøver etter påstanden fra de Russiske veterinærmyndighetene. Et av de involverte pakkeriene har tatt ut 40 prøver som alle viser nivåer langt under tillatte grenseverdier både for EU og Russland.

Fôr er viktigste kontrollpunkt

Vill fisk får i seg tungmetaller gjennom føden de spiser i sjøen. På samme vis er fôret den største risiko for at oppdrettsfisken skal få i seg uønskede fremmedstoffer. Derfor er det viktig å ha god kontroll på hva fôret inneholder. En prøve av en oppdrettsfisk gir oss resultater for den undesøkte fisken. Prøver av et større parti fôr vil forutsi påvirkningen av fremmedstoffer på flere titalls tusen oppdrettsfisk.

I april i år opplevde vi en omfattende fôrskandale. Det ble funnet fôr i markedet som overskred grenseverdien for kadmium. Nivåene som ble funnet i ferdig fôr var i området 11-17 mg/kg mens tillatt grenseverdi for kadmium i fôr er på 0,5 mg/kg.En sporbarhetsanalyse avslørte hvor kadmiumet hadde kommet inn i næringskjeden. Fôret ble kontaminert av sinksulfat importert fra Kina av selskapet Permakem AS. Derfra ble det levert til AS Norsk Mineralnæring som brukte sinksulfatet som tilsetningsstoff i en premiks som deretter ble solgt videre til forskjellinge fôrprodusenter.

Kadmium opptas først og fremst i lever og nyrer hos fisk. Analyseresultater fra 25 prøver av oppdrettslaks som hadde spist det forurensede fôret viste meget lave verdier av kadmium i fiskekjøttet. Høyeste verdi som ble målt var 0,048 mg/kg. Grenseverdien for kadmium i fiskekjøtt er 0,05 mg/kg. Med bakgrunn i dette har Mattilsynet stilt seg tvilende til om det i det hele tatt er mulig å oppnå de kadmiumverdiene i fiskekjøtt som Rosselkhoznadzor nå hevder å ha påvist. Det forurensede fôret ble trukket tilbake fra markedet og destruert og førte til tapsavsetninger på flere titalls millioner for fiskefôrprodusenter.

Dokumentasjon og sporbarhet

Det har versert en rekke spekulasjoner knyttet til bakgrunnen for det russiske importforbudet. Om de russiske påstandene om høye tungmetallverdier er reelle virker det umiddeltbart merkelig at imortforbudet ikke igangsettes umiddelbart og at det kun gjelder fersk og ikke frossen laks.

Norsk oppdrettsnæring og norske myndigheter har utvilsomt fått en utfordring knyttet til overvåkning og kontroll av fremmedstoffer i norsk sjømat. Situasjonen viser hvor viktig det er for denne næringen å drive et kontinuerlig dokumentasjonesarbeide. Den minste usikkerhet kan påføre bransjen store tap både på kort og lang sikt.

I tillegg til å fremlegg dokumentasjon på det helhetlige overvåkningsarbeidet har næringen nå en ypperlig mulighet til å sjekke om sporbarhetssystemene fungerer. Kun ved å følge livsøpet til den aktuelle oppdrettsfisken tilbake fra Russland til oppdrettsmerden i Norge og videre til fôr og forblandinger kan mulige påvirkninger av bly og kadmium påvises eller avkreftes.