Nyheter

Rettssak mot Snøhvit-aksjonister

Aksjonister har satt seg på lekteren utenfor Hammerfest for å hindre anleggsarbeidet.
Natur og Ungdom

Publiseringsdato: 21. august, 2002

Skrevet av: Cato Buch

De lenket seg fast for å stoppe anleggsarbeidet, innrømmer å ha brutt loven, men mener det var det eneste riktige å gjøre. I går startet rettssakene mot aksjonister fra Natur og Ungdom som kjemper mot utbyggingen av Snøhvit.

I det norske samfunnet med demokratisk styresett føler de aller fleste innbyggerne en moralsk forpliktelse til å respektere og følge de vedtak som myndighetene fatter. Likevel oppstår det unntaksvis situasjoner der en del mennesker nekter å følge loven. Det er en alvorlig beslutning å bryte norsk lov, men det er enda mer alvorlig å tillate utbygging av Snøhvit.


–Aksjonistene i Hammerfest fulgte sin moralske overbevisning og protestert mot et prosjekt som vil gi en dramatisk vekst i klimaforurensingen. De siste dagers voldsomme uvær i Sentral-Europa gir et tydelig bilde på hvor dramatiske konsekvensene av klimaforurensing fra olje- og gass er, sier Ane Hansdatter Kismul, nestleder i Natur og Ungdom og tiltalt i dagens rettssak.


Kampen mot olje- og gassutvinning i Barentshavet er så viktig at bruk av sivil ulydighet er legitimt. Historien har vist oss at sivil ulydighet har styrket demokratiet i Norge og andre steder i verden. Mange av de friheter og rettigheter vi tar for gitt i vårt politiske system har blitt tilkjempet gjennom sivil ulydighet. Vi kan nevne organisasjonsfriheten, religions- og ytringsfriheten, allmenn stemmerett, streikeretten og retten til å nekte militæret.

Aksjoner mot Snøhvit
–>
Natur og Ungdom gjennomførte i perioden mandag 1. juli til tirsdag 9. juli 2002 syv vellykkede, ikkevoldelige, aksjoner mot anleggsarbeidet på Snøhvit i Hammerfest. I løpet av disse syv aksjonene gjorde politiet 72 pågripelser og aksjonistene ble ilagt bøter for til sammen 270.000 kroner. Hver enkelt aksjonist er ansvarlig for sine handlinger og Natur og Ungdom betaler ikke aksjonistenes bøter. Ingen av aksjonistene har vedtatt sine bøter og saken kommer derfor opp for retten. –Jeg erkjenner de faktiske forhold, men ikke straffeskyld. Vi gjorde vår samfunnsplikt når vi protesterte mot byggingen av en miljøskandale som vil gi uopprettelige skader for natur og mennesker, sier Ane Hansdatter Kismul.


Bellona-rettssak i september

Undertegnede valgte selv å bryte loven for å stoppe Snøhvitutbyggingen. Jeg var med på aksjonene, og fikk bøter på til sammen 12.000,-. Min rettssak kommer opp 11. september. For Bellona er Snøhvit en prioritert sak. Barentshavet er et av verdens mest verdifulle og sårbare havområder og er et av de siste, store naturområdene i Europa som i dag ikke er ødelagt av inngrep og forurensing. Bellona har jobbet i mange år mot olje- og gassvirksomhet i disse sårbare områdene, og vi vil fortsette å kjempe med de midlene vi har. Jeg mener jeg gjorde det rette ved å aksjonere.