Nyheter

Eksportkreditt som klimaverktøy

<small><i>Fagsjef i Bellona, Runa Haug Khoury.</small></i>
Fagsjef i Bellona, Runa Haug Khoury.
Daniel Sannum Lauten/Bellona

Publiseringsdato: 15. september, 2015

Eksportkredittordningen har et stort klimapotensiale. Å hjelpe norsk fornybarnæring ut i verden er god omstillingspolitikk, med betydelig klimaeffekt.

Av: Runa Haug Khoury, seniorrådgiver i Bellona

Kraftoverskuddet her hjemme må ikke gjøre oss blinde for de voksende globale markedsmuligheter innen fornybar energi. Regjeringen har lovt å «styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi». Et flott løfte som bør handle om mer enn kraftkabler.

Derfor bør myndighetene styrke Norges rolle som fornybarleverandør utenfor Norges grenser. Da må virkemiddelapparatet støtte både utbyggere og industrielle leverandører ut i verden. Den norske utlåns- og garantikapasiteten vil være en viktig brikke.

Globale muligheter for norsk kraftindustri
Eksportkreditt Norge ble etablert for å forvalte statens finansiering av norsk eksport. Eksportkredittordningen (og Garantiinstituttet for Eksportkreditt, GIEK) vil kunne styrke Norges rolle som leverandør av fornybar teknologi og energiproduksjon i det globale markedet.

Bellona mener Eksportkredittordningens mandat bør utvides fra kun å omfatte finanstjenester knyttet til «norsk eksport av varer og tjenester», til også å omfatte «norske investeringer i utlandet». Man bør også fire noe på ratingkravet til en medgarantistene for fornybarprosjekter i utviklingsland. Til slutt må kapasiteten i GIEKs u-landsordning utvides.

Vi lever i en global fornybarrevolusjon. Bloomberg anslår at 73 prosent av alle nye energiinvesteringer i 2030, vil være i fornybar energi. Norge har materialtekniske fortrinn og svært gode produksjonsforhold for solceller, batterier og marin biomasse til energiformål. Vi har også solid erfaring som utbyggernasjon. Statkraft investerer allerede langt mer i utlandet enn hjemme.

Scatec Solars børssuksess det siste året er et godt eksempel på en type fornybaraktør Norge bør kunne avle flere av. Riktig virkemiddelbruk kan også støtte andre fornybar-aktører ut i relevante markeder.

Bellona mener at norsk næringspolitikk og klimapolitikk fungerer aller best når ny verdiskaping bidrar til globale utslippskutt.

Fattige mennesker uten tilgang på energi blir ofte tatt til inntekt for videre utvinning av norsk olje og gass. Men økt energitilgang handler ikke om olje og gass: det handler om tilgang på strøm. Å hjelpe norske fornybarprodusenter ut i markeder uten energitilgang, vil virkelig gjøre en forskjell.

Eksportkreditt som klimaverktøy
Også klimaeffekten vil være betydelig. Bellona anslår at dersom EKN/GIEK låner ut 50 milliarder kr til fornybar kraftproduksjon, vil det det kunne utløse utbygginger for 75-100 milliarder kr. Dersom dette erstatter fossil energiproduksjon, snakker vi en besparelse på 10-20 millioner tonn CO2 per år. Det tilsvarer 20-40 prosent av Norges CO2-utslipp.

Bellona har levert sine innspill til Næringsdepartementet, og håper at Monica Mæland ser verdien av slik tilpasning. Mange «bekymrer seg» over Norges kraftoverskudd. Da glemmer de at norske aktører kan ha store muligheter i den enorme, globale fornybarveksten. Å styrke norsk fornybarindustri, er akkurat den type omstillingspolitikk Norge trenger.

Denne kronikken sto først på trykk i Finansavisen  15.september 2015.