Havets julekalender
Norrøna gjør det enkelt for deg å bidra i arbeidet med å restaurere tareskogen langs kysten av Nord-Norge. Meld deg på deres julekalender. For hvert ...
Nyheter
Publiseringsdato: 17. januar, 2018
Skrevet av: Kjetil Grude Flekkøy
Nyheter
Det kom frem på Bellonas klimakutt-frokost i Oslo tirsdag. CO2-fangst fra sementproduksjon og avfall var to viktige løsninger, mens nye markeder kan løse kostnadsfloken. Hva stat og kommuner gjør kan bli avgjørende.
– CCS, eller CO2-fangst og -lagring, er helt nødvendig for å nå klimamålene våre. Vi kommer ikke i mål uten. Slik slo CCS-rådgiver Olav Øye an tonen i Kulturhuset.
16. januar møttes fra betongindustrien, kommune-Norge, svensk og norsk avfallshåndtering og miljøfolk for å lære av hverandre om kutt i utslipp av klimagasser.
– Her er det flere gode muligheter. Det offentlige sitter med en viktig nøkkel. Norge og Sverige med en annen, mente Øye.
I Sverige er Gøteborg en av byene der folk vil være med innfri Sveriges ambisiøse mål om å være CO2-nøytralt i 2045 og karbonnegativt etter det. CCS på avfallshåndtering og sementproduksjon kan bli avgjørende. Slike anlegg bidrar med store CO2-utslipp.
For tiden har Gøteborg hverken infrastrukturen eller teknologien for å rense ut CO2en. De tre CCS-prosjektene rundt Oslofjorden kan vise dem hvordan CO2-fangstanlegg kan bygges på sement- og avfallsforbrenningsanlegg.
FAKTA:
– Norge og Sverige er naboer. Det er «hål i huvudet» å ikke gjøre noe så viktig og kostbart sammen, sa Elisabeth Undén. Hun arbeider for Göteborgs Energi og Miljöpartiet Gøteborg. Undén påpekte at Norge har lageret – i gamle reservoarer under Nordsjøen – mens Sverige har store utslipp langs kysten som kan samles og skipes til Norge.
Landene har lang tradisjon for å utveksle teknologi; også Sverige har jobbet med teknologi for CO2-fangst, fortalte Undén. Hun mente landene også har industri og samfunn som er temmelig like. Og et felles el-system.
– Når begge har bidratt med så store utslipp, har vi et felles ansvar for å rydde etter oss. Vi må jobbe sammen!
Ett sementanlegg som bidrar med store CO2-utslipp er Norcem i Brevik (se fakta over). Direktør for alternativt brensel og bærekraft, Per Brevik, etterlyste klarere miljøkrav fra det offentlige.
–Så kan vi levere betong produsert med mindre klimaavtrykk, slik vi ønsker, sa han.
De neste årene skal det bygges veier, skoler og andre offentlige bygg for mange milliarder kroner bare i Oslo-området. Tilsvarende, i Gøteborg, er det planlagt bygg for flere tusen nye leiligheter. Det krever mye betong.
– Da vi bygde Bjørvika-tunellen under sjøen i Oslo, brukte vi lavutslipps-betong selv om regelverket i utgangpunktet forutsatte en annen betongblanding. Men vi får ikke bruke knust betong under veidekke, selv om det er miljøvennlig, fordi det ikke står i «standarden», sa Brevik, litt oppgitt.
– Ofte står regelverk og standarder i veien; det må det offentlige gjøre noe med, sa han.
Oslo kommune vil legge større vekt på miljø og klima, ikke bare pris, ved innkjøp.
Byggeplasser er ett område der Omsorgsbygg allerede har stilt strenge miljøkrav. Da en nye idrettshall skulle bygges på Lambertseter i 2017, var det byens første fossilfrie byggeplass. Det gjorde bygget billigere. Samtidig har entreprenørene selv etterlyst strengere miljøkrav.
– Innkjøp skal bidra til å gjøre Oslo til en grønnere by, sa byrådssekretær for næring og offentlig eierskap i Oslo, Bettina Thorvik. – Derfor stiller vi høye minimumskrav til miljø der vi vet det finnes løsninger på markedet. Og vi utfordrer leverandørene til å konkurrere på løsning der det ikke finnes tilgjengelige løsninger.
Gøteborg og andre kan gjøre det samme. Store offentlige innkjøpe skaper dermed et marked for miljøvennlige løsninger.
– Avfall skaper og vil alltid skape store utslipp, men de er forholdsvis lett å fange. Det finnes knapt noe som er bedre egnet til CO2-fangst enn avfallsforbrenningsanlegg, slik som vårt på Klemetsrud, sa Jannicke Gerner Bjerkås, kommunikasjonsdirektør hos Fortum Oslo varme. Anlegget på Klemetsrud er ett av tre steder hvor det er planlagt fullskala CO2-fangstanlegg. Hun mente anlegget som i dag bidrar med 20 prosent av Oslos CO2-utslipp, kan bli klimapositivt.
– 60 prosent av det vi brenner er organisk. Ved å brenne det og fange CO2en, tar vi klimagassen ut av kretsløpet, forklarte Bjerkås.
Finansiering av slike CO2-anlegg er likevel en nøtt. Bare de tre norske anleggene er tidligere beregnet å koste et titall milliarder kroner. Selv med svensk-norsk samarbeid er det kostbart.
Claes Roxbergh pekte på to mulige løsninger.
– Det mest opplagte er skatt på forbruket, det som skaper problemet, som plast. Da får forbrukerne regningen. Eller man kan bygge et CO2-fond, sa han.
Uansett mente han at resirkulering og «markeder» vil være viktig.
– Færre typer plast vil gi renere restprodukter. Da kan man resirkulere mer og få til en sirkulær økonomi slik som med avispapir, glass og – foreløpig – to sorter plast. Økonomi vil avgjøre mye, sa Roxbergh.
– CO2-rensing og -lagring krever store investeringer, men disse kan vi ikke unngå. Prisen blir mye høyere om vi lar være, sier Olav Øye.
Fra 1. januar 2018 har Norge lovfestet klimamålene (se Lov om klimamål).
Norrøna gjør det enkelt for deg å bidra i arbeidet med å restaurere tareskogen langs kysten av Nord-Norge. Meld deg på deres julekalender. For hvert ...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...
Bellona har deltatt på klimaforhandlingene siden starten, og noterer framgangen innen kvotehandel og finansiering som viktige skritt i riktig retning...
Russland er i ferd med å trekke seg fra en internasjonal miljøavtale. Avtalen sørget for milliarder i internasjonal finansiering til opprydning av So...