«Nå står de dårlige grønne nyhetene i kø» skriver Magnus Takvam på Altinget, men underspiller at grønn omstilling pågår for fullt utenfor Norge. Spørsmålet er bare om vi blir med på ferden, eller om vi er for trege og dermed taper konkurransen om nye industriinvesteringer. Det vil i så fall bety enorme verditap på sikt.

Dette innlegget ble først publisert på Altinget.no

Det er egentlig lite overraskende at Equinor sine hydrogen-planer nå slår sprekker, da de baserte seg på et svært tvilsomt premiss i utgangspunktet: Bygging av nye tyske gasskraftverk som skulle være «hydrogen-klare», og altså i teorien kunne bytte fra naturgass til blått hydrogen en gang i fremtiden. Bellona advarte mot dette fra begynnelsen av, grunnet risiko for at kraftverkene ville brenne naturgass i overskuelig fremtid. Selv en vellykket overgang til hydrogen ville vært sløseri, da det fins langt mer effektive måter produsere strøm på – og langt mer effektive måter å bruke hydrogen på. Som Takvam påpeker, har regjeringen først og fremst benyttet dette i et forsøk på å legitimere fortsatt oljeleting.

Skrinlegging av planen om hydrogen-eksport kan anses som et tilbakeslag, men større realisme i grønne industriprosjekter kan også være en god ting. Markedet for klimainvesteringer har tidvis vært overivrig og bygget opp under grønne luftslott. Det er fremdeles mange forsøk på grønnvasking og klimasvindel, fra biodiesel basert på slakteavfall til syntetisk flydrivstoff og såkalt komposterbar plast. Sunn skepsis er på sin plass.

Konklusjonen bør likevel ikke være at grønn industri som sådan er en blindvei. Det pågår nærmest en kampanje fra enkelte norske samfunnsøkonomer mot grønne industrisatsinger, og de har fått vann på mølla etter at den svenske batteriaktøren Northvolt nå sliter. Men kritikerne overser noe viktig: Vi har ikke råd til å mislykkes med grønn industri – da er alternativet industridød i Norge og Europa på sikt, med enorme verditap som konsekvens.

Grønn omstilling uteblir ikke

Mislykkes vi med grønn industri betyr det på ingen måte at grønn omstilling uteblir – den skjer bare andre steder. I Kina bygges det fornybar energi i et tempo som verden aldri har sett maken til. Mange år med subsidier og strategisk industriutvikling har ført til voldsomme prisreduksjoner på klimateknologi som solceller og elbiler. Dette gjør klimaomstilling lettere for alle, men baksiden er at Vesten kan tape konkurransen om industrien. Nå forventes det en overproduksjon av elbiler i Kina på et nivå som tilsvarer hele det europeiske markedet. Det gjør forholdene svært vanskelige for europeisk bilindustri, og dermed også svenske Northvolt. Det har heller ikke hjulpet at europeiske bilprodusenter lenge satset på grønnvasking av fossilbilen i stedet for elbil – med Dieselgate som verste eksempel.

USA har med virkemiddelpakken Inflation Reduction Act tatt opp kampen med Kina om grønn industri. EU prøver å melde seg på med sin Net Zero Industry Act, men er foreløpig ikke konkurransedyktig, noe som nylig ble adressert av Draghi-rapporten om europeisk konkurransekraft. I Norge har regjeringen lansert sitt grønne industriløft, men det må leveres langt mer i den kommende industrimeldingen hvis vi skal lykkes. En kraftfull satsing må til for å sikre langsiktig verdiskaping og arbeidsplasser.

Vi skal ikke gjøre dette fordi det er lett, men fordi det er vanskelig. Og der har Norge faktisk et konkurransefortrinn.