– En barrierestudie for Norge

Plast er et essensielt materiale i det moderne samfunnet. Dets holdbarhet og allsidighet medfører imidlertid betydelige miljøutfordringer, ettersom plastavfall kan forbli i miljøet i flere tiår eller lenger. Dagens resirkuleringsmetoder, som mekanisk og kjemisk resirkulering, har en rekke begrensninger.

Enzymatisk resirkulering er en fremvoksende og lovende løsning som bruker enzymer til å depolymerisere plast til sine opprinnelige monomerer, noe som muliggjør uendelig resirkulering uten vesentlig tap av kvalitet.

Til tross for potensialet står enzymatisk resirkulering overfor flere barrierer. Tekniske utfordringer inkluderer langsom nedbrytning av ikke-hydrolyserbare plasttyper, ustabilitet i enzymer ved industrielle temperaturer og forurensning i avfallsstrømmer. Økonomiske barrierer omfatter høye kostnader knyttet til enzymer og spesialdesignede plastmaterialer.

Regulatorisk usikkerhet, begrenset innenlandsk resirkuleringsinfrastruktur og sosiale faktorer som lav bevissthet og aksept begrenser også utbredelsen. Miljømessige hensyn, som energibruk for kontrollerte prosessforhold, må også tas i betraktning.

For å realisere potensialet til enzymatisk resirkulering i Norge kreves det koordinert innsats på tvers av forskning, industri og politikk. Norge har muligheten til å bli en global leder innen enzymatisk resirkulering ved å kombinere vitenskapelig innovasjon, industriell implementering og fremtidsrettet politikk. En vellykket oppskalering av enzymatisk resirkulering kan redusere klimagassutslipp, forbedre ressurseffektiviteten og styrke landets sirkulære økonomi, samtidig som det muliggjør produksjon av høykvalitets plast som kan resirkuleres uendelig.

Rapporten er på engelsk