Politikerne i Norges hovedstad har sagt at Bjørvika skal være et ”nasjonalt demonstrasjons-prosjekt” for energibruk og et ”europeisk foregangsområde for bærekraftig byutvikling”.

Nå er det første bygget på plass – et glassbygg som skal huse PWC. Fra dette glassbygget vil varme sive ut om vinteren og det vil ha et stort behov for nedkjøling om sommeren. Bygget er milevis unna ambisjonene om å være et foregangsprosjekt.

Når ikke målene

I ”overordnet miljøoppfølgingsplan”, som Oslo bystyre har vedtatt for Bjørvika, kreves det at byggene skal tilføres maksimum 90 kWh per m2 i året for boligarealer og 110 kWh per m2 i året for næringsarealer.

Ifølge Oslo S Utvikling (OSU) vil energibehovet der være på så mye som rundt 160 kWh per m2. Bellona er på ingen måte overbevist om at dette nivået faktisk vil bli nådd. Kanskje bygget vil trenge dobbelt så mye energi når det kommer til stykket.

Fullt mulig

Utbyggeren OSU mener å ha sitt på det tørre, og viser til at energimålet i miljøoppfølgingsplanen ikke er bindende:

– Det er en målsetting, ikke et krav. Vi må forholde oss til virkeligheten og kan ikke klare det umulige, sier adm. dir. Paul Lødøen til Aftenposten.

Statsforetaket Enova, som er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge, har også vært kritisk til utbyggingen i Bjørvika. I likhet med Bellona mener Enova at klimaaspektet burde prioriteres langt høyere.

– Det er fullt mulig å oppfylle bystyrets strenge krav med kjent teknologi, sier rådgiver i Enova, Frode Gjerstad.

Krever lavenergibygg

Bellona mener Oslo-politikerne burde stille krav om lavenergibygg i Bjøvika. Slike bygg er mye bedre isolert mot varmetap og trenger betydelig mindre energi enn normale bygg.

– Når lavenergibygg eksisterer og de er en mye mer klimavennlig løsning – hvorfor sørger da ikke norske politikere for at det er slike hus som bygges i Bjørvika, sier sivilingeniør Ane T. Brunvoll, som er ansvarlig for fornybar energi og energieffektivitet i Bellona.

– Politikerne må i det minste sørge for at deres egne miljømål nås, og kreve lavenergibygg. Løsningene finnes. Det er bare å få klimakravene inn i reguleringsplanen og kreve at de faktisk tas i bruk, sier Brunvoll.

– Her kan politikerne gjøre noe for klimaet på en enkel måte, sier hun.

Stilte krav

Bellona var i et møte med Oslo-politikerne i begynnelsen av desember, og la da fram et klart krav:

– Vi har bedt om at det stilles juridisk bindende krav om optimale energiløsninger i hver eneste bygg som settes opp i Bjørvika, sier Christine Karlsen, som er avdelingsleder for forurensing og avfall i Bellona.

Eksportere ren energi

Mye av energien som produseres i Norge kommer fra fornybare kilder, hovedsakelig vann. Enkelte vil kanskje argumentere med at det er greit å sløse så lenge det ikke er olje man fyrer med, men Bellona ser ingen grunn til å sløse med energi – uansett.

– Utbyggerne har et relativt bra konsept med planer om fjernvarme, fjernkjøling og bruka av varmepumpe, men det betyr ikke at man dermed kan sløse med energien, sier Brunvoll og legger til:

– Klimautfordringen er global, og globalt er det et stort underskudd på fornybar energi. Jo mer ren energi Norge kan bidra med i verden, jo bedre. I stedet for at Bjørvika og andre områder i Norge fyrer for kråka kan vi for eksempel eksportere ren strøm til kontinentet, i stedet for å importere skitten strøm. Vi kunne også fått mer strøm til elbiler i byen.