Statoil arrangerte tirsdag 1. februar en pressekonferanse for å møte informasjonsbehovet etter at det fredagen før ble kjent at 50 av 178 brønner på Gullfaks A er nedstengt i tur og orden siden sommeren 2010.

For grådige

Statoil forklarte hvordan det har oppstått sprekker i bergartslagene over oljereservoarene på Gullfaks-feltet. Når oljen skal pumpes opp, blir trykket i reservoaret redusert og de må derfor pumpe inn vann for å hente ut resten av oljen. Men i noen tilfeller har vært for hardt trykk på vannpumpingen slik at man har sprukket opp undergrunnnen.

– Det er helt tydelig at det er Statoils aggressive pumping av vann som har ødelagt bunnen, sier Hauge.

Statoil kunne ikke svare for om lekkasjen eventuelt kommer fra oljebrønnene eller fra selve reservoaret. Frederic Hauge utelukker ikke at man ville finne tilsvarende trykkoppbygging på andre felter også, hvis de ble undersøkt like nøye:

– Snorrefeltet for eksempel, har rimelig lik geologi, sier han

Kun én sikkerhetsbarriere

Statoil har stengt ned 20 brønner der de bare hadde én sikkerhetsbarriere mot utblåsning igjen – kravet er to uavhengige barrierer. I møte med PTIL fredag, søkte Statoil å overbevise om at deler av selve undergrunnen fungerer som en barriere mot olje og gasslekkasje til sjø.

Statoil viste på pressekonferansen at sandlag som ligger over reservoaret skal samle opp olje og gass på avveie, før de når opp til havbunnen. I disse sandene har Statoil injisert ulikt avfall (borekaks, kjemikalier, etc.) siden 2005. Injisert avfall som dette har lekket ut i sjøen fra flere nærliggende felt, som Visund og Snorre, gjennom oppsprekkinger helt til havbunnen. Også på Gullfaks A har avfallsbrønnen enn trykkhistorie som kan indikere oppsprekkinger.

Fortsatt mangelfull informasjon

Mange av mediene på pressekonferansen var opptatt av det økonomiske aspektet ved lavere produksjon på Gullfaks A-feltet. Statoil opplyste at produksjonen har sunket fra 18 kubikkmeter olje om dagen i november, til 12 kubikkmeter olje om dagen nå i januar. Fredrik Hauge mener dette viser Statoils bevisste skjønnmaling:

– Gullfaks C-hendelsen i fjor gjør at det å sammenligne produksjonen nå med produksjonen i november blir feil. Det hadde vært riktigere å sammenligne med produksjonsraten før nestenulykken i mai og før Statoil begynte å stenge ned brønner sommeren 2010.