
Europeisk splid om klimamål
EU-landenes miljøministre ble mandag enige om et mulig utslippskutt på mellom 66 og 72,5 prosent innen 2035. Den lave nedre grensen vekker sterk krit...
Nyheter
Publiseringsdato: 8. juni, 2011
Skrevet av: Håvard Lundberg
Nyheter
– Hvilke land mener Flåthen at skal ta kostnaden for å utvikle ny teknologi som vil bidra til å redusere verdens klimagassutslipp, hvis ikke rike Norge skal klare å gjøre det? Botswana og Pakistan?, spør Hauge.
Som et av få land i verden har Norge en tilnærmet utslippsfri energisektor, uten muligheter for billige utslippsreduserende tiltak – som å stenge gamle kullkraftverk. I så måte ligger Norge på mange måter tiår foran andre land, som nå starter med sin energisektor. I Norge vil derfor tiltak i industri- og transportsektoren være helt avgjørende.
– Det Norge nå skal ta fatt på av utslippskutt vil andre land måtte gjøre de kommende tiårene. Vi har nå en mulighet til å være helt i front innenfor teknologiutvikling og tilpassing til markeder der CO2-utslipp blir stadig dyrere. Slike fremtidsrettede jobber burde LO og Flåthen være svært opptatt av, sier Hauge.
Klima- og næringspolitikk i kombinasjon
Flåthen er bekymret for at nasjonale mål for utslippskutt vil føre til at industribedrifter blir tvunget til å flytte ut av landet, for så å bli etablert i andre deler av verden, med totalt sett økte utslipp som en følge – også kalt karbonlekkasje.
I dag produserer norske industribedrifter materialer som aluminium og silisium som trengs i et framtidig lavutslippssamfunn. Bellona har lenge jobbet for store utslippskutt i Norge, i kombinasjon med å utvikle den landbaserte industrien til å bli konkurransedyktig i en framtid der lave utslipp fra produksjonen vil være avgjørende.
– Framfor å snakke ned allerede vedtatte målsetninger burde LO jobbe på lag med oss for å sikre at vi kan utvikle en framtidsrettet industri, som tåler å se dagens lys i en fremtid der utslippene må være minimale, sier Hauge.
Dyre tiltak i dag, enda dyrere i morgen
Gjennomføringen av Klimaforliket på Stortinget innebærer at en del dyre tiltak må gjennomføres. Dersom målsetningen om å unngå en global temperaturøkning på mer enn to grader skal nås, er dette utslippskutt som uansett må gjennomføres. Og som Stern-rapporten i 2006 viste er kostnadene ved å iverksette tiltak for å begrense global oppvarming langt lavere enn kostnadene ved å ikke gjøre noe.
– Spørsmålet om man vil gjennomføre utslippsreduksjoner i Norge eller ikke, er i bunn og grunn et spørsmål om man tror på de menneskeskapte klimaendringene eller ikke. Med dette utspillet blottlegger Flåthen sin uvitenhet rundt klimaproblemet. Alle må med, fordi alle skal ned. Det gjelder også rike Norge, sier Hauge.
– Flåthen kan umulig fatte hva klimatrusselen egentlig betyr for oss, legger han til.
EU-landenes miljøministre ble mandag enige om et mulig utslippskutt på mellom 66 og 72,5 prosent innen 2035. Den lave nedre grensen vekker sterk krit...
– Russland er fortsatt verdens største eksportør av atomkraftverk. Det er et stort problem at vestlige land fortsatt kjøper russisk uran og kjernefys...
– CO2 er en forurensning som det er for billig å slippe ut, sa Bellonas seniorrådgiver Cathrine Ringstad under WCCUS-konferansen i Bergen. World C...
Det kinesiske rederiet Sea Legend Shipping har planer om å gå gjennom den nordlige sjørute og langs hele norskekysten til Europa. Seilasen skal start...