Bakgrunnen for Solvik-Olsens utspill er anbefalingene i rapporten som Thorium-utvalget la fram tidligere i februar. Her skriver utvalget at Norge burde styrke sin deltakelse i det internasjonale atomkraftsamarbeidet, blant annet gjennom å bli med i Euratom.

– Det Solvik-Olsen glemmer å si noe om, er at utvalgsleder Mikko Kara selv påpekte at et medlemskap i Euratom kun er aktuelt hvis Norge bestemmer seg for å satse på atomkraft. Det er det bred politisk enighet om å ikke gjøre, sier Nils Bøhmer, atomfysiker i Bellona.

Svært omstridt

Euratom-traktaten, som etablerte det Europeiske Atomenergifellesskapet (Euratom), ble signert i 1957 og er en del av de grunnleggende traktatene i EU. Målet med Euratom har hele tiden vært å fremme utviklingen av atomkraft. Dette er bakgrunnen for at Stortinget i sin behandling av EØS-avtalen i 1992 ikke ønsket at Norge skulle være en del av Euratom.

– Siden Stortinget sa nei til Euratom, er det ikke kommet ny informasjon som skulle tilsi at Norge skulle endre sitt syn på atomkraft, sier Bøhmer.

Innad i EU er Euratom traktaten svært omstridt. Medlemsstater som ikke har atomkraft, eller er motstandere av atomkraft er nødt til å støtte atomenergi. Andre fornybare energikilder blir på den måten diskriminert. Politiske parti i Tyskland ønsker derfor å melde seg ut av Euratom, når de skal fase ut atomkraft i 2020.

Enorme summer

I 2006 vedtok Europaparlamentet at det i løpet av en femårsperiode skal brukes 2.751 millioner euro, eller 21,6 mrd kroner på atomforskning gjennom Euratom. Om Norge skulle bli en del av Euratom må Norge bidra med betydelige summer, og betraktelig mer enn det som brukes på atomforskning i dag.

– Tall fra det internasjonale energibyrået viser at Norge de siste tretti årene har brukt over 325 millioner kroner mer på atomforskning, enn på fornybar energiforskning. Om Norge skulle bli med i Euratom er det åpenbart at dette misforholdet vil øke, sier Bøhmer.