Ifølge den nye rapporten ”CO₂-håndtering på Kårstø” fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil CO₂-rensingen av Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø ikke kunne være i drift før 2011-2012. En slik tidsplan vil i følge NVE være ”forsvarlig og ambisiøs”. Regjeringspartienes løfte om oppstart av renseanlegget i 2009 vurderes som ikke gjennomførbart.

– Krevende å være verdensledende

Renseanlegget på Kårstø vil bli et av verdens aller første fullskala CO₂-renseanlegg. Teknologien er velprøvd i mindre anlegg, men man mangler erfaring med oppskalering til fullskala.

– Nettopp derfor er dette prosjektet krevende, og nettopp derfor er det viktig, mener Frederic Hauge i Bellona.

Han peker på at en rekke selskaper i verden har planer om å investere i mindre pilotanlegg for CO₂-fangst, samtidig som det er bred enighet i fagmiljøene om at oppskalering til fullskala nå er svært viktig for å bringe teknologiutviklingen videre.

– Viktig med lederskap

Ingen selskaper vil gå foran og vise vei, fordi kostnadene er høye. Men noen må være først.

– Derfor er det så viktig Norge tar lederskap, og bygger det som kan det aller første CO2-renseanlegget i verden. Vi er litt skuffet, men ikke overrasket, over NVEs tidplan. Vi har sagt lenge at vi skal være fornøyde om byggingen er i gang i 2009, sier Hauge.

Han peker på at Kårstø er en krevende byggeplass, både med tanke på å knytte seg til kraftverket som ligger innenfor sikkerhetssonene på Kårstø, og med tanke på at det skal inngås komplekse avtaler med både Naturkraft, Gassco og Statoil.

Nøkkelferdig eller skiftenøkkelferdig?

NVE har, på bakgrunn av blant annet innspill fra aktuelle leverandører av anlegget, estimert kostnadene til anlegget. Selve fangstanlegget er estimert til 3,46 milliarder mens rør og lagring er estimert til 1,56 milliarder kroner. Totalt blir dette fem milliarder. Med driftskostnader på 370 millioner kroner, gir dette en total tiltakskostnad på 700 kroner per tonn.

– Kostnadsanslagene er i overkant. Inkludert i de fem milliardene ligger en usikkerhetsmargin på 20 prosent. Vi har tro på at man i den kommende anbudsrunden kan komme lavere enn dette. Spørsmålet er jo om man skal bestille et nøkkelferdig anlegg, og overlate all teknisk risiko til leverandøren. Den risikoen må leverandøren ha betalt for, og da blir det dyrt, sier Hauge og legger til:

– I stedet kunne man valgt en form for utviklingskontrakt, der man utvikler anlegget i et samarbeid mellom staten og leverandøren, et slags ”skiftenøkkelferdig” anlegg, rett og slett, sier Hauge.

Trenger framdrift

Bellona-lederen framhever samtidig at de høye kostnadsanslagene også er et argument for å gå videre med prosjektet.

– Dette kommer ikke av seg selv, vi er avhengige av politikere som viser statsmannstakter. Verden trenger framdrift i teknologiutviklingen, sier Hauge.