
Bellona bekymret for atomsikkerheten
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet politianmelder Institutt for Energiteknikk (IFE) i Halden for de samme forholdene som Bellona anmeldte I...
Nyheter
Publiseringsdato: 25. mai, 2010
Skrevet av: Andreas Kokkvoll Tveit
Nyheter
– Vi vet nå, ikke minst etter nedturen i København, at det vil ta svært lang tid å forhandle frem en ny bindende klimaavtale. I mellomtiden vil det vere «business as usual». Det har vi ikke tid til, sa Allan Larsson i sitt innlegg på Bellonas årskonferanse tirsdag.
Mange viktige innledere
Larsson er tidligere finansminister i den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige i 1990-1991, og er nå medlem av EU-kommisjonens president Jose Manuel Barrosos høynivågruppe om energi og klimaendringene. Han var bare ett av mange tunge navn under Bellona-konferansen.
– Å feile politisk slik det skjedde i København, kan være til å leve med. Det er ikke den langsiktige usikkerheten det fører til for næringslivets investeringer, sa Larsson.
– Avgjørende med høy pris på utslipp
Han mener det ligger mange gode intensjoner i den svake avtalen fra København, men at det ikke inneholder klare signaler til investorar i nye, rene næringer. En av løsningene på usikkerheten er å skape langsiktige insentiver for grønne investeringer gjennom klare politiske forpliktelser til å holde en CO2-pris på 40 euro per tonn.
– Vi må ha fokus på prisen på CO2, og den bør vere på ca 40 euro per tonn. Da blir fossil teknologi ikke-konkurransedyktig, og ren teknologi blir profitabelt, sa Larsson.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet politianmelder Institutt for Energiteknikk (IFE) i Halden for de samme forholdene som Bellona anmeldte I...
Asbjørn Torvanger og Øystein Sjølie skriver at vi må være nøye med å vurdere kostnaden for klimatiltak i en kronikk i Aftenposten 2. oktober. Samtidi...
Russland markedsfører den nordlige sjørute som et billig og grønt alternativ til Suez-kanalen. En ny Bellona-rapport viser at skipsruten snarere er e...
EU-landenes miljøministre ble mandag enige om et mulig utslippskutt på mellom 66 og 72,5 prosent innen 2035. Den lave nedre grensen vekker sterk krit...