Sentralnettet har høy spenning (fra 420 til 132 kvolt) og ledninger og stasjoner som har betydning for en hel region, flere regioner eller hele landet. Regionalnettet har betydning for større områder – for eksempel deler av ett eller flere fylker og består som regel av ledninger med spenninger på 132 kV og 66 kV. Distribusjonsnett eller fordelingsnett, er nett for fordeling av kraft helt fram til brukerne og kan deles inn i høyspenningsnett opptil 22 kV og lavspenningsnett med spenning mellom 230 og 400 V (Statnett, 2005).

Miljøkonflikter
Distribusjonsnettet for elektrisk kraft må legges fra produksjonssted og helt frem til forbrukerne i hele landet. Nye kraftledninger representerer et inngrep i naturen og vil beslaglegge områder som kunne vært utnyttet til andre formål. Det er viktig at kraftledninger og transformatorer så langt det lar seg gjøre ikke skaper arealkonflikter, forringer naturlandskapet eller blir lagt på en slik måte at naturressurser og dyreliv trues.

Forsyningssikkerhet
Norge har tradisjonelt sett basert sin energiforsyning på ren vannkraft.
Usikkerheten om hva vannkraften kan produsere i det enkelte år er et grunnleggende forhold ved den norske energiforsyningen som krever særlig oppmerksomhet, fordi det kan komme perioder med betydelig nedbørssvikt. Det er en prioritert oppgave for norske styresmakter å arbeide for å unngå at dette gir alvorlige konsekvenser, som høye strømpriser eller rasjonalisering, for næringslivet, for private husholdninger og for offentlig forvaltning (for eksempel OED, 2005).

Tiltak som bedrer forsyningssikkerheten er utbygging av infrastruktur for alternative energibærere som fjernvarme, økt utbygging av fornybar energiproduksjon, lavere energibruk i husholdningene og økt overføringskapasitet mellom ulike regioner og / eller land.

Midt-Norge har et økende energiunderskudd som følge av økt forbruk i industrien og ved Ormen Lange-terminalen. For å sikre forsyningen til Midt-Norge er det nødvendig med økt overføringskapasitet inn til området dersom det ikke etableres betydelige volumer med ny produksjon. Som et svar på denne utfordringen arbeider Statnett med å øke overføringskapasiteten mellom Midt-Norge (med et betydelig kraftunderskudd) og Nord-Sverige (med stort kraftoverskudd).

Energieffektivisering og toveis kommunikasjon
En fleksibel forbruksside er viktig for et velfungerende kraftmarked, med tanke på både prisdannelsen og systemets evne til å tilpasse seg feil og andre uventede hendelser. Erfaring viser at både industri og deler av alminnelig forsyning er villig til å bidra med kortvarig forbruksreduksjon dersom markedsmekanismene og tekniske forhold legges til rette for dette (Statnett, 2005).

Med toveiskommunikasjon menes infrastruktur som muliggjør direkte kommunikasjon mellom kundens måler og nettselskapet (Tjeldsflåt og Vingås, 2004). Prisen på elektrisitet varierer over døgnet avhengig av belastningen på nettet. Ved installasjon av toveiskommunikasjon vil forbrukerne kunne lese av strømprisen til enhver tid. Dette vil gi sluttforbruker et større incentiv til å redusere forbruket sitt ved høye kraftpriser. Sluttbruker kan også inngå avtaler om sentral behovsstyring med nettselskapet, der det gis redusert kraftpris mot at han er villig til å redusere sin belastning ved gitte kriterier (et bestemt prisnivå eller effektnivå).

Toveiskommunikasjon kan øke forbrukernes motivasjon for å foreta energisparing i perioder med høy belastning på nettet og dermed høyere kraftpris (OED, 2004). NVE har anbefalt myndighetene å stille krav til nettselskapene om å tilby timemåling med toveiskommunikasjon, og at det settes en makspris for hva nettselskapet kan ta betalt fra kunden. Hensikten med dette er å få til en mest mulig samfunnsøkonomisk utbygging ved å bygge ut til de mest interesserte sluttbrukerne først (Tjeldflåt og Vingås, 2004).

Inntektsrammeregulering
Utbygging og drift av distribusjonsnett for kraft er ikke en konkurranseutsatt virksomhet, men et naturlig monopol. Dette er grunnen til at nettvirksomhet er statlig regulert, blant annet gjennom Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (OED, 1999). Forskriften legger grunnlag for et effektivt kraftmarked og kontroll av nettvirksomheten, og skal sikre at kraft overføres til riktig leveringskvalitet og pris samt at nettet utnyttes og utbygges på en sikker og samfunnsmessig rasjonell måte. Nettselskapets inntekter beregnes altså direkte ut fra utgiftene og fastsettes årlig av NVE. Ved beregning av årlig inntektsramme for nettselskapene har NVE foreslått at 40 prosent skal beregnes ut fra en fastsatt referanserente, referanseprisen på kraft og en inflasjonsjustering. 60 prosent beregnes ut fra en kostnadsnorm hvor det enkelte selskap sammenlignes med andre nettselskaper i forhold til effektiv drift av nettet. Dette skal gi incentiv til å investere i infrastruktur for å sikre god leveringskvalitet og effektiv drift (Næss et al, 2005).

Fra et miljøsynspunkt bør krafttapet ved overføring være så lite som mulig. Det er viktig at nettselskapene gis incentiv til å investeres i nettet slik at kvaliteten og overføringskapasiteten holdes ved like.

NVE innførte fra og med 1. januar 2001 regler som gjør at nettselskapets inntekter er avhengig av leveringspåliteligheten i nettet. Alle norske nettselskaper ble pålagt å beregne mengde energi som ville ha blitt levert til sluttbruker dersom svikt i leveringen ikke hadde inntruffet (for eksempel Rogne et al, 2005). Dette refereneres til som den såkalte KILE-ordning (Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi). Inntektsrammene til det enkelte nettselskap gis et årlig fradrag eller tillegg basert på differansen mellom forventet årlig KILE beløp og faktisk kilebeløp. Beløpet beregnes i kroner per kWh ikke levert energi og skal avspeile sluttbrukers kostnader ved ikke levert energi. Få avbrudd og god leveringspålitelighet øker altså inntektsrammen til et nettselskap. NVE tar sikte på å inkludere korttidsavbrudd, det vil si avbrudd på mindre enn tre minutter i sentral- og regionalnettet, i KILE-ordningen fra og med 2009 (Næss et al, 2005).

Referanser

Næss Karlsen, Eva et al (2005): Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten, NVE rapport 19 2005

Olje- og Energidepartementet (1999): Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. Trådd i kraft første gang 3. november 1999, endret 5. desember 2005

Olje- og Energidepartementet (OED) (2004): Om forsyningssikkerheten for strøm, Stortingsmelding 18 2003-2004

Rogne, Øyvind et al (2005): Utredning av aktuelle metoder for en utvidet KILE ordning, Teknisk rapport utført av E-CO Tech og ECON Analyse for NVE

Statnett (2005): Kraftrapport nr. 3 2005,

Tjeldflåt, Asle og Vingås, Lisbeth (2004): Toveiskommunikasjon i det norske kraftmarkedet, NVE rapport 18 2004