Mer effektiv kildesortering og materialgjenvinning av plast var et hovedtema på årets Grønt Punkt dag som ble avholdt i en fullsatt konferansesal på Raddison Blue i Oslo 15. mars i år. 

– Vi som har fulgt utviklingen de siste årene har sett en formidabel forbedring med tanke på teknologi, og en tilsvarende økt interesse for plastavfallet som ressurs.

Det sier seniorrådgiver i Bellona, Olaf Brastad.

– Stort, uutnyttet potensial

Han forteller at innleggene under konferansen understreket i et viktig poeng som Bellona lenge har pekt på: At vi har både sorteringssystemer og gjenvinningsteknologi som gjør det mulig å gjenvinne langt større mengder plastavfall til nye produkter med enda høyere kvalitet enn hva vi i praksis får til i dag.

– Dette potensialet må både politikere, næringsliv og forbrukere nå gå sammen om å få hentet ut. Vi behøver industrielle løsninger på et problem med industrielle årsaker.

Store volumer er nødvendig

Industriperspektivet var også viktig for Ton Emans fra det Europeiske plastforeningen og Jørgen Sabel fra Swerec som begge understreket betydningen av produksjonsvolum som suksesskriterium for gjenvinningsbedrifter i sine innlegg.

– For bare få år siden var 20.000. tonn mye i plastgjenvinningsanlegg, uttalte Sabel.

– I dag er det under kritisk masse for å overleve økonomisk. Gjenvinning er kapitalintensiv industri som krever stadig større volumer for å holde enhetskostnadene nede på et tilstrekkelig lavt nivå.

– Dette er en svært viktig erkjennelse som utfordrer nærhetsprinsippet som har ligget til grunn for mye av vår tenkning på avfallsområdet så langt, sier Brastad, som mener at man må bort fra forestillingen om at vi kan bygge gjenvinningsbedrifter på hvert enkelt nes.

– Transport til Tyskland er miljøriktig

Han forteller videre at livsløpsvurderinger viser at bidraget fra transport til uønskede miljø- og klimaeffekter har vært overvurdert.

– Å sende plast til materialgjenvinning i Tyskland er ikke bare lønnsomt, men også det klart mest miljøvennlige alternativet sammenlignet med de aller fleste lokale håndteringsalternativer.

Nye avfallstyper kan bli viktige ressurser

EUs endring av sin avfallspolitikk fra et renovasjonsperspektiv til et ressursperspektiv var utgangspunkt for Paal Frisvold fra Bellonas innlegg på samme konferanse.

– Skal avfall oppnå reell status som en ressurs, må det bli en internasjonal handelsvare på lik linje med andre råvarer, var hans melding.

Per i dag er dette tilfellet for avfallsfraksjoner som skrapmetall, papir, glass og plast, som det handles fritt med over landegrensene. Et viktig steg videre blir nå å se på hvilke andre avfallsfraksjoner som er modne for en tilsvarende status.

Hege Rooth Olbergsveen fra Klif trakk blant annet frem gummi, elektronikk og bygningsavfall som avfallsfraksjoner de ser spesielt på med tanke på kommende stortingsmelding om avfall som etter planen skal legges frem i tidsrommet 2012 – 2013.

Rune Gerhardsen fungerte for øvrig meget godt i sin rolle som møteleder under den velregisserte konferansen og trakk gjentatte ganger frem ny og overraskende kunnskap som innleggene ga ham. Blant annet lot han seg fascinere av hvor kompleks og sammensatt gjenvinningsindustrien har utviklet seg til å bli sammenlignet med bare få år tilbake.