Tang og tare har en lang historie som gjødsel i Norge. Bønder og småbrukere langs kysten pleide å hente store mengder tang i fjæra. Nå vil Mattilsynet innføre et så strengt regelverk at norske bønder ikke kan bruke denne ressursen som kan bidra til klima- og miljøforbedringer i landbruket. De foreslåtte gjødselsreglene er ikke laget for å stimulere sirkulær ressursbruk.

Denne kronikken av Bellonas seniorrådgiver Olav Fjeld Kraugerud (bærekraftig fôr) og rådgiver Jessica Anne Hough (marinbiologi) ble publisert i Nationen onsdag 3.juli.

Tare kan gi klima- og miljøvennlig gjødsel til norske bønder gjennom å binde nitrogen og fosfor – som det er for mye av i havet. Tare inneholder andre viktige mineraler og som planter på land fanger den også CO₂ når den vokser. Vi befinner oss i en kritisk overgangsperiode for kloden vår, der sirkulærøkonomi trengs for å unngå en overforbrukskrise. Vi blir lovet handlingsplaner, men får isteden handlingslammelse. I regjeringens nye handlingsplan for sirkulærøkonomi blir tare så vidt nevnt, og forslag til nye regelverk for gjødsel gjør det umulig å utnytte tare til jordene våre.

Global fosformangel

Som nevnt inneholder tare ulike mineraler. Fosfor er et av de viktige mineralene vi trenger for plantevekst og et næringsstoff kroppene våre trenger, men det finnes begrensede mengder av den på landjorda. Fosfor er både kostbart og importert. Det trengs utrolige 90 prosent reduksjon i fosforbruken om den skal være bærekraftig over tid, slik vi i dag innretter oss. Likevel sender vi store mengder fosfor ut i havet, enten etter at vi har trukket ned på do, eller regnvannet har vasket det ut av jordene. Norge, med en av verdens lengste kystlinjer, bør være ledende i å bruke havets ressurser for å tilbakeføre fosfor fra hav til land.

Ved å utnytte havets prosesser kan vi rense havet, redusere CO₂-avtrykket ved å bruke en fornybar kilde til fosfor, bli mer robuste mot globale utfordringer og øke selvforsyningsgraden på fosfor på en miljø- og klimavennlig måte.

Regelendring trengs

De nylig foreslåtte gjødselsreglene i Norge er ikke laget for å stimulere sirkulær ressursbruk. Systemet er tilpasset en kunstgjødsel og husdyrgjødsel, men tillater altså ikke at tare tas opp fra havet og brukes på jordene. EU derimot, har lover som støtter opp om god ressursbruk, og sikrer dermed natur, ressurser og arbeidsplasser. Mattilsynet påpeker at tare inneholder mange mineraler, og det må finnes grenser for hvor mye som skal spres. Men der EU mener dette er helt innenfor regelverket, mener Mattilsynet at tare er utenfor.

Tang og tare inneholder tungmetallet arsen. Bellona er enig i at det er viktig å ha et lavt og kontrollert arsennivå, både i jord og planter. Norge bør samordne seg med land som generelt har en tilnærming som ligner vår, og i dette tilfellet sette grensene på nivå med Sverige og de andre EU-landene. Ved å innføre krav om målinger, både i jord og planter, kan vi øke kunnskapsnivået uten å måtte sette kjepper i hjulene for sirkulærøkonomien. Ved en slik kunnskapsinnhenting vil vi i tillegg lære mer om jordhelse, noe som senere kan bli et konkurransefortrinn for norsk jordbruk. I tillegg til å endre nivået på arsen, må de nye reglene skille mellom arsen i uorganisk og organisk form da deres egenskaper er ulike. Uklare regler på dette området skaper usikkerhet og kan hindre framdriften mot en mer bærekraftig løsning der tare er svaret. EU har allerede etablert en klar og vitenskapelig fundert linje for arsennivåer.  Norge bør følge EUs eksempel.

Vi skal være veldig glade for at vi har et Mattilsyn som i utgangspunktet setter strenge regler. Dette fundamentet gir oss trygghet i hverdagen, vel vitende om at maten vi spiser og produktene vi bruker møter høye standarder for sikkerhet. Med nye analysemetoder, med muligheten til god overvåking av både jord og planter er det et behov for å se på kontrollert bruk av ressurser som tare. Vi står overfor et forslag til regelverk som er preget av for stivbeint praksis og uklare definisjoner. Bellona mener det må tillates bruk av tare på linje med et samstemt europeisk regelverk, som sikrer både mattrygghet og sirkulærøkonomi.  Nå er det på tide at myndighetene stikker fingeren i jorda og ser hva behovet er.