– Regjeringen har heldigvis forstått at ikke alt kan være sirkulært, sier seniorrådgiver Olaf Brastad i Bellona.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn lanserte regjeringens nasjonale strategi for sikulærøkonomi under «Den store sirkulærkonferansen» på Herøya 16. juni. Det er nevneverdig at åtte av departementene i regjeringen har stilt seg bak den nye strategien. Derfor kommer dette 164-siders lange dokumentet til å bli et viktig grunnlag de kommende årene for en omstilling til sirkulærøkonomi. Bellona har gitt tilbakemelding til regjeringen i prosessen og seniorrådgiver Olaf Brastad har lest den nye rapporten grundig.

– Ingen «sirkulær naivitet» i meldingen

Sirkulærøkonomi handler om hvordan ressurser kan utnyttes og gjenbrukes bedre slik at ressursbruk, energibruk og avfallsmengder reduseres. I en sirkulær økonomi blir det tatt utgangspunkt i utslipp for hele livsløpet eller verdikjeden til et produkt.

Bellona har jobbet med løsninger på dette i over 30 år og seniorrådgiver Olaf Brastad påpeker at konseptet med årene har blitt et moteuttrykk med over hundre ulike definisjoner. Sirkulærøkonomien blir nå dratt frem som en løsning på alle slags miljøproblemer. Denne trenden gjenspeiler ikke nødvendigvis virkeligheten slik den er. Derfor har han gjentatte ganger brukt begrepet «sirkulær naivitet», som peker på misoppfatninger av konseptet og overforbruket av begrepet blant konsulenter, byråkrater, politikere, miljøbevegelsen og media.

– I norsk byråkratisk sammenheng, så er dette faktisk et velskrevet dokument. Et av de mest velskrevne offentlige dokumentene på miljø, energi og industriområdet jeg har lest på lenge. I motsetning til den siste energimeldingen og «Klimakur» som har vært stusselig lesning og et tilnærmet uredigert ordgyteri, sier Brastad.

Han påpeker at dersom man har dårlig forvaltning, så får man dårlig politikk. Denne rapporten er derimot et eksempel på godt håndverk og Brastad mener rapporten vil være nyttig i årene som kommer. Det er med andre ord lite «sirkulær naivitet» i den nye meldingen.

Miljøgifter er inkludert i strategien

Bellona har vært klare på at et av de største risikomomentene knyttet til sirkulærøkonomi er miljøgifter, og at det vil være svært viktig å få disse ut av kretsløpet. Det er risikabelt å gjenbruke eller gjenvinne materialer med miljøgifter fordi vi vet at disse kan gjøre skade på både miljø og mennesker. Derfor skal ikke slike materialer sirkuleres, de må destrueres og tas ut av kretsløpet. Dette har vært et av de viktigste innspillene Bellona har hatt til strategien.

– Regjeringen har tatt høyde for miljøgiftene i den nye strategien og det er bra. Dette har vært svært viktig for oss når vi har kommet med våre innspill, sier Brastad.

Les Bellonas notat: Miljøgiftene må ut av sirkulærøkonomien

Regjeringen sier i denne strategien at energigjenvinning av avfall må fortsette å eksistere, og peker på at karbonfangst og –lagring (CCS) vil være en del av løsningen. – Løsningen på Klemetsrud er nær realisering. Klemetsrud er et barn av Energigjenvinningsetaten i Oslo og Bellona, forteller Brastad.

– Skal vi designe og gjenvinne så er det viktig at vi har gode standarder for produktdesign. Da må man se på kvaliteten på produktene og deres levetid og i hvilken grad de faktisk lar seg gjenvinne. Et punkt vi har vært opptatt av er at alt ikke kan materialgjenvinnes. Enten fordi de inneholder miljøgifter eller fordi de er for sammensatte, sier han.

Geopolitiske virkemidler og verdikjeder for batteri

– Gjenvinning av materialer som kobber, stål og aluminium er ikke et stort problem i dag fordi det er penger i disse. Materialene har en verdi, derfor gjenvinnes og gjenbrukes tilnærmet alt. Dette er underkommunisert. Sirkulærøkonomi er ikke bare er miljøpolitikk, det er også ressurs- og geopolitikk, sier han.

– Denne strategien maler ikke et rosenrødt bilde av virkeligheten, sier Brastad.

– Flere har etterlyst et større industriperspektiv ved strategien, og dette kan Bellona langt på vei støtte. Strategien bruker batterier som eksempel, og at det må lages batterier som kan gjenvinnes tilnærmet hundre prosent. Det er bra at strategien har fremhevet det omfattende behovet som kommer som følge av elektrifiseringen av samfunnet, sier Brastad.

– Sirkulærøkonomi har veldig ofte blitt tillagt avfallsbransjen, og den bransjen har tatt et betydelig eierskap til konseptet. Denne bransjen er viktig, men dette er ikke en bransjespesifikk strategi. Selv om vi er blitt flinkere til å gjenvinne og skal gjenvinne mer, så kommer vi ikke unna at de færreste materialer ikke er i materialbalanse. Uansett om vi gjenvinner alt stål har vi fremdeles ikke nok. Det samme gjelder for alle andre metaller, understreker Brastad.

Godt forankret i EU-politikk

–  Den nye strategien gjelder for Norge, men EUs miljøpolitikk er i stor grad også blitt vår miljøpolitikk. Vi er ubetinget avhengige av hverandre, avslutter Brastad.