– Alle er enige om at sirkularitet er viktig for løse klima-, miljø- og naturkrisa. Men for at sirkularitet skal gi miljøgevinst må vi ha en realistisk tilnærming, sa teamleder for materialer i Bellona, Martin Melvær, på Klima og-miljødepartementets stormøte om sirkulærøkonomi.

Fredag 3.februar inviterte KLD næringslivet, statsråder, miljøorganisasjoner og andre interessenter til stormøte om sirkulærøkonomi, og en av innlederene var Bellonas Martin Melvær.

– Sirkularitet er en viktig del av løsningen, men ikke hele løsningen. Det er ikke realistisk med en verden som kun baserer seg på resirkulerte ressurser i overskuelig fremtid – derfor trenger vi gruver og industri, selv om det har negative miljøkonsekvenser, sa Melvær.

Blant tilhørerene var klima og -miljøminister Espen Barth Eide og næringsminister Jan Christian Vestre.

Melvær understreket i sitt innlegg at ikke alt som kan resirkuleres, bør resirkuleres.

– Miljøgifter skal ut av kretsløpet, ikke inn i nye produkter. Derfor trenger vi også lineære løsninger som deponikapasitet for farlig avfall, sa Melvær, og berømmet samtidig regjeringen for at den har klart å være faktabasert i spørsmålet om Langøyas fremtid, til tross for massivt press fra motstanderne og mye fake news om at alt skal resirkuleres.

Klimasvindel

I innlegget snakket Melvær også om syntetisk drivstoff.

– På tilsvarende måte som med miljøgifter er fossil CO₂ et problemstoff som bør fjernes fra kretsløpet, og ikke en viktig ressurs som skal utnyttes. Det er for eksempel en dårlig ide å bruke industriell CO₂ til flydrivstoff, i hovedsak fordi man bare forsinker utslippet en kort stund før det fossile karbonet dumpes i atmosfæren. Dessuten beslaglegger prosessen med å lage syntetisk drivstoff enorme mengder fornybar strøm. Når dette selges inn som klimaløsning er det ikke bare grønnvasking, det er klimasvindel, sa Melvær.

Han understreket at sirkulære alternativer må vurderes ut fra tilhørende ressurs- og energibehov for å sikre reell miljøgevinst. Selv en løsning som isolert sett gir miljøgevinst kan være dårlig alternativ, sa Melvær.

– Et eksempel på det er når panteflasker brukes til å lage tekstiler og sko i stedet for nye flasker – da brytes den fullverdige sirkulære kjeden, for i stedet å lage produkter som gjerne brennes eller deponeres etter én syklus. Det kalles gjerne nedsirkulering.

Få fart på markedet!

Han avsluttet med noen konkrete anbefalinger til regjeringen:

– Få fart på de sirkulære markedene og bli bedre på implementering av EU-regelverket. Norge henger allerede etter med innføringen av eksisterende regelverk, og nytt regelverk er på vei.

I tillegg til dette innlegget leverte Bellons et skriftlig innspill, hvor det også blir foreslått å fokusere mer på tunge materialer. «Det fokuseres mye på forbrukeravfall som plastemballasje og klær. Det er fint, men vi må fokusere mer på de tunge materialene: betongavfall, overskuddsmasser fra infrastrukturprosjekter og gruveavfall. Her er  samspill mellom mineralstrategi og sirkulære virkemidler helt sentralt. I tillegg bør norske myndigheter ta initiativ til å kartlegge potensialet for å utvinne sjeldne jordarter fra gamle gruvedeponier i Norge, dette er noe LKAB i Sverige har hatt suksess med. Regjeringen bør også lage en strategi for kritiske råvarer med tydelige mål og virkemidler for økt resirkulering, og øke innsamling og utnyttelse av restråstoff og fiskeslam fra norsk fiskeri og opprett.

Når det gjelder implementering av EU-regelverket må Norge må bli bedre.

– Men siden Norge har som mål om å være et foregangsland på sirkulær økonomi kan vi ikke sitte og vente på EU, sier Melvær.

Les Bellonas rapport om syntetisk drivstof her

Og Bellonas innspill til regjeringen Solbergs strategi for sirkulær økonomi (som inneværende regjering har lovet å konkretisere gjennom en handlingsplan) her