Plastspisende bakterier kombinert med bioteknologi og nedbrytbar plast er viktige ingredienser i kampen mot plastproblemet. Det er fokuset til samarbeidsprosjektet Enzyclic, som lanserte nettsiden plastportalen.no på Bellonaforum i dag.

Gjennom forskningsprosjektet Enzyclic har Bellona, i samarbeid med de andre partnerne i prosjektet, utviklet plastportalen.no, en nettside dedikert til å samle informasjon om bærekraftige plastprosjekter i Norge. Målet er at nettsiden skal bli en viktig ressurs for alle som er interessert i plast og bærekraft.

100 kilo per person

–Det er estimert at 3,1 millioner plastprodukter er i bruk i Norge akkurat nå. Alle disse produktene vil bli til avfall på et tidspunkt i framtiden. Årlig produseres det 540 000 tonn plastavfall i Norge, det tilsvarer 100 kilo plastavfall per person, sier rådgiver LCA i Bellona, Marina Hauser.

Nordmenn er flinke til å pante drikkeflasker, og 93 prosent av panteflaskene blir gjenvunnet.

–Det er jo bra. Men hvis vi ser på totalen, altså all plastemballasje i Norge, er det kun 34 prosent som blir gjenvunnet. Det betyr at vi er langt unna EU-kommisjonens mål om 50 prosent gjenvinning innen 2025 og 55 prosent gjenvinning innen 2055, sier Hauser.

På verdensbasis er det kun ni prosent av plastavfallet som resirkuleres.

Naturens verktøy

På Bellonaforum snakket professor Gustav Vaaje-Kolstad fra fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved NMBU om bioteknologisk resirkulering av plast.

–I naturen finnes det en del kjemiske stoffer som likner på det plast er laget av. Det betyr at noen bakterier, sopp og insekter kan bruke plast som næring. For å klare det må plasten brytes ned til plastens minste bestanddeler. Det gjøres med spesielle enzymer som skilles ut av disse organismene. Enzyclic-prosjektet ønsker å bruke naturens verktøy i kombinasjon med kjemi og bioteknologi til å løse plastutfordringen som vi har i samfunnet i dag, sa han.

Tradisjonelt har plastøkonomien fulgt en lineær modell; råvarer blitt utvunnet, bearbeidet til produkter og til slutt kastet som avfall etter bruk.

–Denne tilnærmingen medfører miljøpåvirkning og avhengighet av stadig nye ressurser. Plast produseres hovedsakelig av olje. Hvis vi fortsetter på nåværende kurs, vil plastproduksjon utgjøre 20 prosent av oljeforbruket innen 2050. Vi trenger en modell som legger større vekt på bærekraft. Vi beveger oss fra en lineær til sirkulær økonomi, sier Marina Hauser.

Samarbeid avgjørende

Hun understreker viktigheten av at universiteter, industri og politikk jobber tett sammen for å skape en bærekraftig og sirkulær framtid som kan løse plastproblemet.

–Universiteter er arenaer for banebrytende forskning og utdanner neste generasjons forskere, ingeniører og politikere som skal lede kampen mot plastforurensning.​ Industrien er nøkkelen til innovasjon og teknologi. Ved å utvikle og implementere bærekraftige materialer og prosesser, kan industrien akselerere miljøvennlige praksiser. Samarbeid mellom universiteter og industri er avgjørende for å anvende forskning på praktiske, skalerbare måter. ​Til slutt har vi politikere. Politikkens rolle er å skape et miljø som støtter samarbeid gjennom lovgivning og finansiering av bærekraftige initiativer.​ Arbeidet til disse tre sektorene overlapper på ulike måter. Bare ved å kombinere innovasjon, utdanning og politisk støtte kan vi gjøre en reell forskjell, sa Marina Hauser.

Venstres Ola Elvestuen og MDGs Sigrid Heiberg deltok i en paneldebatt sammen med professor i biokjemi ved NMBU Vincent Eijsink. Begge politikerne benyttet anledningen til å takke Bellona og Enzyclic for å ha etablert nettsiden plastportalen.no.

–Tusen takk, for oss politikere er det veldig verdifullt å ha ett sted å gå til når i trenger å hente informasjon om denne problematikken, sa Elvestuen.