Nyheter

Bellona Notat: Konflikter mellom rovfugltrekk og elektrodeledning

Publiseringsdato: 28. september, 1998

Skrevet av: Cato Buch

Bellona Notat:

Konflikter mellom Norges viktigste rovfugltrekk og etablering av elektrodeledning

Etableringen av elektrodeledningen for det planlagte felles elektrodeanlegget for Tysklandsforbindelsene vil være i stor konflikt med Norges viktigste rovfugltrekk. Rovfugltrekket over Flekkefjord er det største trekket i Norge, og blant de aller viktigste i Skandinavia. Sett i et nasjonalt perspektiv utgjør den ytre kysten av Flekkefjord et unikt område for rovfugler under høsttrekket, med et konsentrert trekk i en ca. 2 km bred sone. Forklaringen på den viktige funksjonen dette området har, kan blant annet ligge i den geografiske plasseringen; området danner et hjørne mellom Øst- og Vest- Norge, samtidig som topografien, i form av at fjellkjeden langs kysten av Flekkefjord går helt ut til sjøkanten, gir gode oppdriftsforhold for trekkende rovfugler. Dette gjelder spesielt de fuglearter som benytter seg av termikkstrømmer.

Det aktuelle området skiller seg ut som det området i Norge med de høyeste årsantallene av trekkende rovfugler for de aller fleste arter. For enkelte av artene er antallene også svært høye i et skandinavisk perspektiv. Dette gjelder følgende arter: myrhauk, hønsehauk, kongeørn, tårnfalk og vandrefalk. Totalt er 10 arter som er oppført på den norske rødlisten for fuglearter, registrert på trekk. Av disse er myrhauk, hønsehauk, kongeørn og vandrefalk spesielt viktige ikke minst fordi de opptrer i relativt store antall ved den aktuelle traseen. En undersøkelse som ble gjennomført fra 15 august til 15 oktober 1997 i forbindelse med konsekvensutredning av elektrodeledningen for det felles elektrodeanlegget for Tysklandsforbindelsene (Grimsby 1997a), viste at andelen observerte i en definert faresone (5 m over og under – tilsammen 18m) i tillegg var svært høy for disse artene (se tabell 3). Trekkets forløp går for det aller meste i retning mot nordvest (V-NV), unntaksvis i motsatt retning (Ø-SØ), noe som betyr at rovfuglene møter den foreslåtte linjetrase omtrent i 90° mot seg. Antall rovfugler i faresonen fordeler seg relativt jevnt utover hele linjen.

Etter endt hekkesesong for rovfugler i Norge vil de aller fleste, spesielt ungfugler trekke sørover mot vinterkvarterene. Trekkforløpet i Norge er ikke fullstendig kartlagt, men man antar at viktige uttrekksteder i Norge er Lista og Jæren, samt Oslofjorden. Trekktellinger av rovfugler er blitt utført på flere lokaliteter langs kysten av Vestlandet, Sørlandet og langs vestsiden av Oslofjorden. Resultatene fra disse tellingene viser en helt klar akkumulering av de aller fleste rovfuglarter mot den vestre delen av Vest-Agder (kysten av Flekkefjord). Materialet viser at en betydelig andel av rovfuglene trekker på en smal front forbi Mønstermyr i Flekkefjord og Jæren. Mønstermyr ligger like innenfor linjetrasèen, og undersøkelser der kan dermed brukes som tallgrunnlag for linjetrasèen. Trekket forbi kysten av Flekkefjord og forbi elektrodeledningen (traseforslag 2.0 og 2.1) går i all hovedsak mot NV, noe som betyr at de følger kystlinjen i samme retning som Hidrasundet. Det typiske trekkmønster er at fuglene kommer fra området omkring Framvaren i Farsund kommune. Med all sannsynlighet krysser de Listafjorden slik at de passerer sørenden av Andabelløyna. Deretter følger de nordøstsiden av Hidra til omkring Lauvnes før de krysser over på fastlandsiden av Flekkefjord ved Haugelandsfjellene, og følger fjellene videre nordvestover mot Roligheten helt vest i Flekkefjord. Trekket vil da passere den foreslåtte linjetrase i en smal sone fra kysten og inn til Fidsel (ca. 2,5 km).

Innrapporterte gjenfunn av døde rovfugl i Norge viser at en høy prosentandel av dødeligheten skyldes kollisjon med telefon- eller kraftledninger (Bevanger og Thingstad, 1988). En rekke forhold vil ha betydning for hvor stor andel av rovfuglene i faresonen som eventuelt vil kollidere med den foreslåtte linjetraséen. Bl.a. vil siktforholdene under trekket ha stor betydning. Også vindretning og vindstyrke vil ha stor betydning. Trekkbevegelse forbi området varierer etter de forskjellige vindretninger og vindens styrke. Spesielt under forhold med vindretning fra N-NV, trekker en stor andel av rovfuglene mot vinden i aktiv flukt i lav høyde over terrenget. I slike tilfeller, spesielt i forbindelse med vindstyrke over frisk bris, er det grunn til å tro at reaksjonstiden for å styre under en eventuell elektrodeledning vil være svært kort.

Fugler som benytter seg av termikktrekk vil være ekstra utsatt for kollisjonsfare. Med termikktrekk menes fugler som benytter seg av oppadgående luftstrømmer (termikkbobler). Ved å sirkulere med utstrakte vinger på disse luftstrømmene vil fuglene stige oppover (kretse) og på denne måten vinne høyde. Etter å ha oppnådd tilstrekkelig høyde seiler fuglene slakt skrånende nedover (glidestrekningen) i den retningen som er bestemt. I glidestrekningen oppnår ofte fuglene stor hastighet. Et typisk trekkmønster forbi det aktuelle området er at rovfugler som benytter seg av termikkbobler (hønsehauk, spurvehauk, musvåk, fjellvåk og kongeørn) ofte kretser over Orreknuten for deretter å slippe seg ned mot NV i glidestrekning, og de som passerer i kollisjonsfare med den foreslåtte elektrodeledningen vil hastigheten være svært høy. Med tanke på at ledningen da vil være kamuflert i vegetasjonen i bakgrunnen, vil en stor del kunne kollidere med ledningen. Utfra disse faktorene tyder undersøkelsen fra 1997 at kollisjonsfaren vil være høy.

I tillegg til å være det viktigste område for rovfugler på høsttrekket bør det i denne sammenhengen nevnes at hele den foreslåtte linjetraséen ligger innenfor et foreslått landskapsvernområde i ytre kystsonen av Flekkefjord. Deler av linjen går også igjennom et område som er plukket ut som viktig område for det biologiske mangfoldet i Flekkefjord med regional/nasjonal interesse. Blant annet vokser den utrydningstruede arten klokkesøte her (Grimsby 1997b). Arten står på både den norske rødlista og på Bern-konvensjonens Appendix I.

Tabell 1. Loggførte rovfugler ved Mønstermyr fordelt pr. år med høyeste registrerte dagssum for perioden 1990-94. (Mønstermyr ligger like innenfor linjetraséen, og undersøkelser der kan dermed brukes som tallgrunnlag for linjetraséen.) Kilde: Grimsby 1998

    1990

 

1991

 

1992

 

1993

 

1994

 

Total

 

Trekktopp
Vepsevåk

 

Pernis apivoris

 

5

 

32

 

12

 

29

 

9

 

87

 

10

 

24 aug.-91

 

Glente

 

Milvus milvus

 

1

 

1

 

 

 

 

2

 

1

 

 
Sivhauk

 

Cicus aeruginosus

 

1

 

 

1

 

 

2

 

4

 

2

 

17 sep.-94

 

Myrhauk

 

Cicus cyaneus

 

  51

 

29

 

22

 

42

 

45

 

189

 

18 okt.-94

 

                   
Hønsehauk

 

Accipiter gentiles

 

31

 

29

 

45

 

15

 

89

 

209

 

40

 

27 okt.-94

 

Spurvehauk

 

Accipiter nisus

 

1132

 

1072

 

885

 

538

 

631

 

4258

 

317

 

31 aug.-91

 

Musvåk

 

Buteo buteo

 

85

 

218

 

85

 

97

 

59

 

547

 

130

 

28 sep.-91

 

Fjellvåk

 

Buteo lagopus

 

6

 

122

 

56

 

7

 

48

 

239

 

35

 

 
Buteo sp.

 

  4

 

12

 

12

 

55

 

 

80

 

   
                   
Kongeørn

 

Aqila chrysaetos

 

4

 

9

 

6

 

4

 

7

 

32

 

3

 

 
Aqila sp.

 

   

 

1

 

1

 

3

 

1

 

6

 

 
Fiskeørn

 

Pandion haliaetus

 

1

 

 

1

 

 

7

 

9

 

3

 

19 sep.-94

 

Tårnfalk

 

Falco tinnunculus

 

240

 

224

 

515

 

119

 

140

 

1238

 

190

 

27 sep.-92

 

Dvergfalk

 

Falco columbarius

 

28

 

20

 

60

 

11

 

21

 

140

 

10

 

 
                   
Aftenfalk

 

Falco vestpertinus

 

2

 

1

 

1

 

 

2

 

6

 

2

 

31 aug.-94

 

Lerkefalk

 

Falco subbuteo

 

4

 

1

 

2

 

1

 

3

 

11

 

1

 

 
Lerke/ aftenfalk

 

F. subbuteo /

F. vestpertinus

 

2

 

1

 

1

 

 

 

4

 

   
Vandrefalk

 

Falco peregrinus

 

6

 

6

 

11

 

6

 

7

 

36

 

3

 

31 aug.-94

 

Jaktfalk

 

Falco rusticolus

 

1

 

2

 

1

 

1

 

4

 

9

 

1

 

 
                   

Tabell 2. Gjennomsnittlige årssummer og mediandatoer sammenlignet med Falsterbo (1990-94) og Mølen (1991-94) Kilde: Grimsby 1998

    Mønstermyr

 

    Falsterbo

 

  Mølen

 

    Årssum

 

median

 

  årssum

 

median

 

  årssum

 

Median

 

Vepsevåk

 

Pernis apivoris

 

34

 

26 aug.

 

  4696

 

29 aug.

 

  16

 

5 sep.

 

Myrhauk

 

Cicus cyaneus

 

82

 

23 sep.

 

  200

 

27 sep.

 

  7

 

22 sep.

 

Hønsehauk

 

Accipiter gentiles

 

116

 

19 okt.

 

  73

 

24 okt.

 

  35

 

14 okt.

 

Spurvehauk

 

Accipiter nisus

 

1771

 

8 sep.

 

  14710

 

19 sep.

 

  308

 

2 okt.

 

                   
Musvåk

 

Buteo buteo

 

216

 

5 sep.

 

  11114

 

4 okt.

 

  74

 

1 okt.

 

Fjellvåk

 

Buteo lagopus

 

110

 

9 okt.

 

  770

 

9 okt.

 

  135

 

14 okt.

 

Kongeørn

 

Aqila chrysaetos

 

18

 

18 okt.

 

  3

 

    1

 

 
Fiskeørn

 

Pandion haliaetus

 

4

 

10 sep.

 

  286

 

26 sep.

 

  9

 

2 sep.

 

                   
Tårnfalk

 

Falco tinnunculus

 

508

 

13 sep.

 

  447

 

30 aug.

 

  17

 

15 sep.

 

Dvergfalk

 

Falco columbarius

 

58

 

15 sep.

 

  184

 

19 sep.

 

  22

 

18 sep.

 

Lerkefalk

 

Falco subbuteo

 

5

 

1 sep.

 

  42

 

9 sep.

 

  1

 

 
Vandrefalk

 

Falco peregrinus

 

16

 

7 sep.

 

  27

 

10 sep.

 

  9

 

17 sep.

 

Jaktfalk

 

Falco rusticolus

 

5

 

25 okt.

 

 

 

    3

 

 
                   

Tabell 3. Trekkende rovfugler i perioden 15/8 – 15/10 1997, i forhold til mulig konflikt med elektrodeledning Kilde: Grimsby 1997a

Norwegian Name

 

Latin

 

Totalt antall

 

Totalt antall i faresonen

 

Prosent i faresonen

 

Vepsevåk

 

Pernis apivorus

 

21

 

3

 

14,3

 

Havørn

 

Haliaeetus albicilla

 

4

 

1

 

24,0

 

Myrhauk

 

Cicus cyaneus

 

47

 

18

 

38,3

 

Sivhauk

 

Cicus aeruginosus

 

1

 

1

 

100,0

 

Hønsehauk

 

Accipiter gentilis

 

156

 

41

 

26,3

 

Spurvehauk

 

Accipiter nisus

 

1580

 

350

 

22,2

 

Musvåk

 

Buteo buteo

 

254

 

68

 

26,8

 

Fjellvåk

 

Buteo lagopus

 

263

 

53

 

20,2

 

Våk sp.

 

Buteo sp.

 

28

 

0

 

0,0

 

Kongeørn

 

Aquila chrysaetos

 

12

 

2

 

16,7

 

Fiskeørn

 

Pandion haliaetus

 

9

 

3

 

33,3

 

Tårnfalk

 

Falco tinnunculus

 

242

 

45

 

18,6

 

Dvergfalk

 

Falco columbarius

 

28

 

7

 

25,0

 

Aftenfalk

 

Falco vespertinus

 

1

 

1

 

100,0

 

Lerkefalk

 

Falco subbuteo

 

4

 

1

 

25,0

 

Småfalk sp.

 

Falco sp.

 

1

 

0

 

0,0

 

Vandrefalk

 

Falco peregrinus

 

42

 

11

 

26,2

 

Jaktfalk

 

Falco rusticolus

 

4

 

3

 

75,0

 

Totalt

 

  2701

 

606

 

22,4%

 

Referanser:

Bevanger, K. og Thingstad, P.G. 1988. "Forholdet fugl – konstruksjoner for overføring av elektrisk energi", Økoforsk 1988:1.

Grimsby 1997a. Elektrodeledning traseforslag 2.0 og 2.1 mellom Breivika, Flekkefjord og eksisterende 300 kv-ledning Feda – Åna-Sira. Konsekvensutredning: Potensiell kollisjonsfare mellom trekkende rovfugler og elektreodeledninger. Oppdragsrapport Statnett/Viking Cable.

Grimsby 1997b. Biologisk mangfold i Flekkefjord. Registrering og forvaltning av nøkkelområder. Rapport Flekkefjord kommune