Oslo, 21.02.99

• hvilken risiko man aksepterer

• hvordan risikonivået er i forhold til akseptkriteriene

• hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå.

 
Ingen av disse momentene er systematisk vurdert i tilleggsutredningen.

Både ilandføring av kabler over Lista og elektrodeanlegget med tilhørende elektrodeledning er i konflikt med bevaring av truede og sårbare plante- og dyrearter og biotoper i Norge og Norges internasjonale forpliktelser om å bevare det biologiske mangfold. Dette gjelder blant annet norges forpliktelser i forhold til Bern-konvensjonen.

Drift av elektrodeanlegget vil videre medføre dannelse og spredning i sjøen av klorgass samt en rekke organohalogener av ukjent sammensetning og mengde.

Bellona opprettholder med dette vår klage av 10.01.98 om godkjenningen av konsekvensutredningene i vedtakene av 21. og 24.11.97 og tillatelsen til ilandføring av kabler over Lista og til etablering av elektrodeanlegg med tilhørende elektrodeledning i vedtaket av 24.11.97.

Tilleggsutredning Fedafjordalternativet
Statnett bruker to argumenter for ikke å velge Fedafjordalternativet: økonomi samt risiko for samtidige feil på kablene.

Bellona finner det interessant at tilleggskostnadene ved å legge kabler inn Fedafjorden nå er redusert til 130 millioner, det vil si en reduksjon på 35% i forhold til de forrige beregningene. Dette er mindre enn 1% av de totale kostnadene ved prosjektet og er etter Bellonas mening en sum man må være villig til å betale for å oppnå disse betydelige miljøforbedringene i prosjektet.

Risikovurderingene, slik de framstår i tilleggsutredningen, tjener etter vår mening ikke som annet enn et alibi for de økonomiske argumentene. Vi vil i det følgende gi konkrete kommentarer på hva som ikke er bra nok i vurderingene:

Risiko som begrep er sammensatt av de to elementene "mulige konsekvenser" og "sannsynlighet". Den store risikoen i forbindelse med kablene mot Europa er at alle skal feile samtidig. Statnett skriver at "et omfattende nettsammenbrudd er samfunnsøkonomisk uakseptabelt". Fra et risikoanalytisk ståsted vil man imidlertid innvende at risikoen for en slik feil vil aldri bli helt borte, man kan kun redusere sannsynligheten til et nivå man vil akseptere. Selv med alternativet over Lista, vil fellesfeil kunne oppstå, blant annet ved at de tre linjene følger felles trasé fra Feda til Tonstad. Statnett sier implisitt at dette er en risiko man aksepterer. Hvor grensen går for hva man ikke vil akseptere sier de imidlertid ingenting om.

I denne saken står man overfor en problemstilling der man i tillegg til økonomiske prioriteringer må velge mellom nettpålitelighet (her uttrykt som sikkerhet) og miljø. Vi er selvsagt enig i at nettpålitelighet er viktig, og at man normalt vil velge det sikreste alternativet. I en valgsituasjon der begge alternativer er innenfor hva man kan akseptere, er det imidlertid ingen tvil om at man bør velge det som gir minst ulemper for miljøet. I dette tilfellet uttaler man at Fedafjordalternativet har for høy risiko uten å si noe om hva som er bra nok og hva som skal til for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Risikovurderingen har derfor ingen verdi som beslutningsgrunnlag i valget mellom de to alternativene.

Det er også mye å utsette på selve vurderingene som har blitt gjort. Manglende systematikk og så godt som ingen bruk av statistiske data gjør vurderingene lite pålitelige. Et eksempel er vurderingen av risikoen for ras. Vi har ikke hatt anledning til å studere NGU-rapporten det refereres til, så det er mulig at resultatene er fremstilt tydeligere der, men slik de fremstår i Statnett-rapporten er det flere usikkerhetsmomenter.

• Gjelder skredsannsynligheten på 1 per 1000 år for hele Fedafjorden, slik det fremgår av rapporten? I så fall må sannsynligheten reduseres for den delen av fjorden kablene går gjennom.
• Rapporten setter likhetstegn mellom skred og kabelbrudd. Er dette reelt? Vil nødvendigvis alle ras som forekommer treffe kablene og i tillegg føre til at kablene kuttes? Utifra våre erfaringer høres dette lite sannsynlig ut.
• For at det skal skje et større nettsammenbrudd må fellesfeil på kablene inntreffe samtidig som det er strømimport, samt noen andre forhold på det nordiske sambandet. Hva er sannsynligheten for slike felleshendelser?

Alt i alt vil disse faktorene sannsynligvis gi en signifikant reduksjon av den indikerte sannsynligheten for bortfall av alle tre kablene samtidig.

Statnett sammenligner sannsynlighetene for ras med hva som er akseptert risiko for bolighus. Man kan stille spørsmål ved hvorvidt dette er en naturlig sammenligning. Normalt setter man mye strengere sikkerhetskrav i de tilfeller det er fare for tap av menneskeliv.

Statnett-rapporten sier at "Beregninger viser at risikoen for samtidige feil på kablene er liten ut i fra kjente data omkring fiskeaktivitet og skipstrafikk i Fedafjorden". Videre hevdes det at økt aktivitet i fjorden sannsynligvis vil øke risikoen for skader på en eller flere av kablene. Det stemmer nok at risikoen vil kunne øke som følge av økt trafikk, men vil denne trafikkøkningen ha noe å si for den totale risikoen for fellesfeil på kablene? For eksempel er det riktig at risikoen vil øke dersom sannsynligheten for at en båt skal skade en kabel øker fra 1 til 2 per 100.000 år. Dette har imidlertid ingenting å si for totalrisikoen dersom et ras skader kabelen hvert tusende år. En mer systematisk og metodisk tilnærming til disse problemene er etter Bellonas mening påkrevd for at konklusjonene skal ha noen verdi.

Risikovurderingen sier ingenting om hvilken overdekking man forutsetter for kablene. Dette vil ha mye å si for sannsynlighetene for skader på kablene. Det er videre et naturlig tiltak å utvide denne sikringen dersom man mener risikoen i utgangspunktet er for høy. Statnett har rett i at slike sikringstiltak krever gode undersøkelser i forkant for å bestemme hvor tiltakene eventuelt bør settes inn.

Tilleggsutredning Elektrodeledning Breivika
Bellona kan ikke se at tilleggsutredningen gir noe ny informasjon som forandrer vårt synspunkt i forhold til etablering av elektrodeledningen.

De nye avbøtende tiltak som er beskrevet i tilleggsutredningen vil på ingen måte kunne bøte på de store negative konsekvenser etableringen av elektrodeledningen kan påføre rovfugltrekket og for landskapets verdi. Sammen med tilleggsutredningen for Fedafjordalternativet, er heller ikke muligheten for eliminering av behovet for elektrodeanlegget tilfredsstillende vurdert. Bellona vil komme med ytterligere kommentarer når tilleggsutredningen om ny lokalisering av elektrodeanlegg i Stolfjorden kommer på høring. Denne utredningen skal etter planen være ferdig 22.02.99, og vil ha mye å si i forhold til de kommentarer vi her kommer med angående elektrodeledningen, men ikke i forhold til eliminering av elektrodeanlegget. Vi vil her vise til tidligere høringsuttalelser fra Bellona, samt vår klage av 10.01.98.

Som nevnt i tidligere høringsuttalelser fra Bellona har traseen for elektrodeledningen store verdier for rovfugltrekket gjennom Sør-Norge. Statnett gir i tilleggsutredningen et bilde av at nå er de største konfliktene med rovfugltrekket kontra elektrodeledningen løst. Dette er ikke tilfellet, de tiltak Statnett har presentert vil kun kunne redusere konfliktene marginalt i forhold til de store negative konsekvenser som kan forventes. Den eneste måten å fjerne konfliktene er å fjerne elektrodeledningen.

Som vi har påpekt i tidligere høringsuttalelser har traseen for elektrodeledningen store landskapsmessige verdier. Statnett skriver i tilleggsutredningen at etableringen av elektrodeledningen vil gi "lite konsekvenser" i forhold til landskapsverdiene som finnes i området. Hvordan de har kommet fram til den konklusjonen sies ikke.

Bellona stiller seg skeptisk til å utføre undersøkelser av konsekvenser for rovfugltrekket ved å etablere en prøvestrekk av elektrodeledningen. Dette området er for viktig til at det kan tas i bruk som et laboratorium. Det finnes nok utredninger som underbygger muligheten for alvorlig konflikt mellom elektrodeledningen og rovfugl. I stedet kan Statnett gjennomføre undersøkelser på eksisterende linje som går over Hidrasundet til Hidra. Denne traseen går ut fra Hålandsfjella, og krysser et godt stykke over Haugelandsfjella i 90 grader på rovfugltrekket. Området er svært tynt vegetert og derfor enkelt å undersøke med hensyn til nedfalt rovfugler etter kollisjon med el-ledninger. Mastene består av to elektrodeledninger med en toppline, og er derfor representativ for elektrodeledningen. Dessuten er denne eksisterende linjen svært eksponert overfor trekkende fugler.

Med vennlig hilsen

Cato Buch

Inge Alme
siv.ing. – risikoanalyser