Nyheter

Bellona klager strømregningene inn for NVE

Publiseringsdato: 4. januar, 2000

Skrevet av: Erik Sauar

Bellona sendte i dag inn den første klagen med kravet om redusert nettleie for boliger med jevnt og lavt effektuttak. Det vil i praksis si boliger med lavt forbruk av elektrisitet til oppvarming. Får Bellona gjennomslag for en tariffstruktur slik de har i Sverige, kan det bety at strømregninger for nesten en milliard kroner bytter mottaker.

Billigere strøm uten elektrisk oppvarming

Mer enn 1000 husstander i Norge kan ha klagd på strømregningen
Bellona har i drøye to måneder oppfordret folk uten elektrisk oppvarming til å klage på strømregningen, og skrevet et ferdig brev som forbrukerne kan sende til sine nettselskaper. Over 1000 mennesker har hittil lastet ned dette brevet over Internett, hvorav Bellona har mottatt en mengde kopier av klagene. Noen personer og borettslag har allerede mottatt svar fra nettselskapene, og de mest positive sier de vil vurdere henvendelsen ved behandlingen av tariffsystemet for år 2001. De mest negative avslår henvendelsen med henvisning til at de ikke har lov til å favorisere enkeltkunder.

Bellona har nå fått flere fullmakter til å klage svarene fra nettselskapene inn for NVE og OED. Og 4. januar 2000 ble den første klagen sendt på vegne av et borettslag i Fredrikstad. Planen er å klage først på vegne av de kundene som lettest vil kunne oppnå redusert nettleie, for siden å få etablert et nytt tariffsystem for husholdninger i Norge.

Jevn belastning
Grunnlaget for kravene om redusert nettleie er at det er billigere for nettselskapene å bygge ut ledningsnett og transformatorer til de som ikke har elektrisk oppvarming, fordi ledningene til disse boligene blir jevnt belastet over hele året. Oppvarming med mer miljøvennlige energikilder gir lavere kostnader for nettselskapene, og kundene har etter Bellonas mening rett på store deler av denne gevinsten.

I klagen til NVE påpeker Bellona en rekke elementer i forskriftene som tilsier at kunder med jevnt og lavt effektuttak har rett på lavere nettleie. Det blir også poengtert at de svenske nettariffene i over 20 år har gitt lavere nettleie nettopp til slike husholdninger. I praksis gjøres dette ved at kunder med lave hovedsikringer (I Norge 25 eller 35 A) betaler ca. 1000 kroner mindre p.r. år i fastavgift enn kunder med store hovedsikringer (63A).